Suspended Animation

Fantômas

CD (2005) - Ipecac / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Ferieavvikling med komplikasjoner

Fantomas gir deg en alternativ ferieopplevelse. Det som så populært kalles aktiv ferie får en ny mening. Spenn deg fast!

Av Thomas Voldset

25.04.2005

April er etter Fantômas' mening en glimrende måned å ta seg fri. Så kan man sitte og lytte til denne platen mens man forsøker å slappe av så godt man kan. Vi får 30 låter på 43 minutter. Hver av dem er dedikert til dagene i april i kronologisk rekkefølge. De fleste er under to minutter lange, og alle er fylt med noe av det merkeligste, mest fascinerende, men samtidig også mest enerverende jeg noensinne har hørt. Snakk om ferie!

Fantômas består av fire musikere fra Faith No More, Slayer, Melvins og Mr. Bungle. Det er tydelig at Fantômas er disse guttas lekegrind. Når de samles er absolutt alt tillatt. Deres forrige skive inneholdt kun én sang. Den var på 74 minutter (Delìrium Còrdia, 2004). Suspended Animation inneholder ikke mindre enn 30 sanger klemt inn på bare 43 minutter. Disse to ytterlighetene sier vel alene nok om at det her ikke finnes rammer i det hele tatt. Og jeg har ennå ikke snakket om selve musikken, men da den spenner mellom minst like store ytterligheter er det duket for noe helt spesielt om man våger å la CD-spilleren gyve løs på spetakkelet.

Her er ingen struktur. Hver gang man setter på platen er det som å høre den for første gang. Det skjer så ufattelig mye i hver enkelt, korte låt, at hvert minutt av platen nesten krever et helt studium.

Den første assosiasjonen jeg får når jeg lytter til dette er tegnefilmer. Bråkete tegnefilmer. Om jeg skulle prøve meg på en beskrivelse av utgivelsen i én eneste setning ville kanskje følgende, om ikke være dekkende, så i alle fall gi en pekepinn: Tom & Jerry goes horror.

Det er mye spooiiing, splætt, boinggg, hviiiiin og andre typiske tegnefilmsjargonger. Klokker som går amok, falsk sirkusmusikk, dataspill-lyder fra 80-tallet, en operasangerinne i noen få sekunder, blytung trash-metal i tre sekunder, elektroniske bleep og pling, østlig musikk, barnegråt, forvrengte stemmer. Alt sammen i løpet av noen få minutter. Og slik er hver eneste låt! Er det noen som allerede hiver etter pusten?

Å skulle gjøre seg kjent med musikken er en tilnærmet umulig oppgave. De 30 låtene fyker forbi ørene i et heseblesende tempo uten at hodet har sjangs til å henge med. Man kan lytte om og om igjen (om man orker) uten å egentlig greie å ta inn galskapen. Ikke slik å forstå at det er uinteressant, men det krever mye. Dette er så langt unna beroligende musikk man kommer. Og når platen har undertittelen "30 miniature holidays in 43 minutes" kan man lure på hvilke feriepreferanser Mike Patton og co. har.

Det er vanskelig å gi noen helhetlig karakter, men vurderer man platen ut fra sine egne referansepunkter, og samtidig gir et ekstra poeng for originaliteten som utvises blir Suspended Animation en utgivelse som absolutt kan anbefales. Selv om det er en plate jeg ikke greier å høre for ofte, vil den utvilsomt snurre og gå fra tid til annen. Men det er ingen bakgrunnsmusikk. Det er vanskelig å gjøre noe annet enn å sitte med ørene på stilk når dette freser mot deg fra stereoen. Et kaotisk inferno i lyd og effekter. Hva med thrashgitar som akkompagneres av flipperspill, for eksempel? Jeg kan ikke annet enn å bli fascinert.

Suspended Animation er et metal-humor prosjekt som må høres. Og det er fire musikere som hver for seg har musikalske kvaliteter bak seg som gjør at denne supergruppen alltid vil ha sine tilhengere. Men selv om du liker Slayer eller Faith No More er det ikke dermed sagt at Fantômas er ditt band. Er du derimot åpen for eksperimentell rock i ytterste konsekvens vil du antakelig la deg trollbinde.

Det er sært og slitsomt, fascinerende og energisk, tungt og sykt, morsomt og totalt sprøtt. Å si at dette er noe man enten vil elske eller hate er en klisjé, men slik tror jeg faktisk det er... for de fleste. Jeg derimot hverken elsker eller hater det. Jeg bare tåler det.

Groovissimo

Marnie Stern - This Is It And I Am It And You Are It And So Is That And He Is It And She Is It And It Is It And That Is That

Intrikat, energisk, progressiv og poptastisk, og definitivt noko for seg sjølv. Det er Marnie Stern det.

Flere: