
The Pains of Being Pure at Heart
The Pains of Being Pure at Heart
CD (2009) - Slumberland
/ Indie 
Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3
Genre:
Rock
Stiler:
Shoegaze / Indiepop / Indierock / Drømmepop
Spor:
Contender
Come Saturday
Young Adult Friction
This Love Is F***ing Right!
The Tenure Itch
Stay Alive
Everything With You
A Teenager In Love
Hey Paul
Gentle Sons
Referanser:
Asobi Seksu
Blonde Redhead
My Bloody Valentine
Teenage Fanclub
Field Mice
Jesus and Mary Chain
The Smiths
Ash
Se også:
Belong - The Pains of Being Pure at Heart (2011)
![]()
Post-Shoegazing
At disse er purunge, superhippe og lovende som få, er vel egentlig ubetydelig når bandet rett og slett bare er ufattelig bra.
Del på Facebook03.08.2009
Ikke bare er The Pains Of Being Pure At Heart det beste bandnavnet siden I Love You But I've Chosen Darkness, men de har et navn som passer minst like bra til lyden de lager. Overraskelsen er vel heller ikke stor når man noterer at dette unge og svært så hippe bandet er fra selveste Brooklyn, NY, og at Pitchfork har lagt sin elsk på dem for lengst. Obligatorisk, bortimot.
Og tar man ikke slikt med en klype salt uansett? Joda. Men det var uansett ikke kjærlighet ved første lytt for min egen del, i alle fall. Det lokket meg like fullt ned til konserten deres under årets Roskilde, en konsert som står igjen som en av de friskeste og beste jeg har overvært på lenge. Og da var veien fra Roskilde til debutskiva kort og god.
Det relativt milde støypøset de gir oss er nokså sentralt her, det skal være sagt. Og det er på mange måter slik at de har tatt det The Jesus & Mary Chain og My Bloody Valentine gjorde og blandet det med hypermelodiske hooks à la Ash eller Smashing Pumpkins. Men det er ikke tungt på samme måte som de to sistnevnte, det tar alt det som er luftig og svevende med shoegazerne, i tillegg til et slags melodisk overmot som man nesten får dårlig samvittighet av å høre på.
Men man kan vel kjapt dra konklusjonen at dette ikke akkurat er moderne eller originalt på noen måte. Come Saturday er glatt en av årets desidert beste låter. Den har absolutt alt man kunne ønsket seg i en støyete indie-anthem. Og A Teenager In Love er jo så å si The Smiths i de verste takene, og minst like morbid og navlebeskuende som de omtrent hele tiden.
Det er pakket med bitre realiteter som i etterkant kan virke som bagateller, men som i kampens hete er alt som betyr noe. Så er det bagateller som igjen kan ende opp med omfattende og fatale følger. Små og store åpenbaringer som hele veien handler om vår egen utilstrekkeligheter, naivitet og begjær – gjerne samtidig. Joda, det tenårene er fulle av kontraster, men de er sannelig ikke ukompliserte.
Og når det i tillegg er fortalt fra et tidløst og elegant perspektiv, så har resultatet blitt uimotståelig. Det virker kanskje ikke sånn til å begynne med, men i sitt slag er dette kanskje et av de aller beste skivene siden Ash ga ut 1977 i 1996. Og selv om det kanskje er en skive som minner om en tid som nødvendigvis er over for mange, så er det aldri noe i veien med å drømme seg bort i blant, og det er få skiver som gjør det så lekkert som The Pains Of Being Pure At Heart.
Siste anmeldelser
Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere:


Har selv spilt ihjel denne skiva siden den kom på senvinteren 2009, og var også tilstede på den nydelige Roskilde-konserten.
Etter mitt skjønn er dette den beste britpop-skiva på 2000-tallet, og at man må til New York for å finne denne sier alt om den begredelige tilstanden på det engelske øyriket.
Andre fun facts:
* at de har blitt kritikeryndlinger illustreres godt av følgende: b-siden til singelen Young Adult Fraction, Ramona, ble 'Best New Music' stemplet av Pitchfork, ikke så ofte det skjer med b-sider...
* en ny EP er bekreftet 22 September, med tittelen Higher Than The Stars, vi venter i spenning, kan forhåndsbestilles
Forhåndsomtalen til den nye EPen lyder som følger:
The Pains of Being Pure at Heart are back with four brand new songs typical of what they do best - indie-pop with exuberance, charm, and, of course, quality.
"Falling Over" is a brooding, synth-led tune that recalls New Order. It is as yearning, lovelorn, and dreamy as pop gets...an excellent addition to their canon. "Twins" turns up the fuzz - a mid-tempo rocker with a sing-along chorus and catchy-as-heck guitar lead as the hook. Slot it into a mix-tape between Teenage Fanclub and an old Lilys song and you'll be happy as a clam.
"Higher Than the Stars" races along on arpeggiated keyboards and quickly strummed guitars, a perfect pop nugget that could have been ripped from Robert Smith's songbook. Its unstoppable energy is pure Pains, though, and there will undoubtedly be ear-to-ear grins when the band busts this one out on tour. "103" is a fizzing slice of post-C86 pop with all the melody, fuzz, and fun one has come to expect from The Pains with a snazzy little stun-guitar solo to boot.
Higher Than the Stars is the start of the next chapter for The Pains of Being Pure at Heart and it looks to be just as exciting as the first.
for dere som har oppdaget twee-poopen gjennom denne utgivelsen vil jeg anbefale Rocketships plate A Certain Smile, a Certain Sadness (gitt ut på Slumberland i 1995). TPOBPAH har tydelig hentet mye inspirasjon her. Field Mice-katalogen er også en gullgruve fra den tida.