cover

Billowing Shadows, Flickering Light

Therese Aune

LP (2012) - Riot Factory / EMG

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Singer/songwriter / Kunst / Jazzpop / Drømmepop / Cinematisk / Indiepop

Spor:
Grey Ghost
Vapid House
Silent Song
Myself As A Child
In My Quiet Place
Chameleon
The Lonely Ocean Roar
Through The Darkness
We Will Never Be The Ones
Broken Bird

Referanser:
Ben Frost
Valgeir Sigurdsson
Your Headlights Are On
PELbO

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Meste motstands vei

Therese Aunes debutalbum krever din oppmerksomhet. Men er det verdt det?

Therese Aune har vært et navn vi har ventet album fra siden hun dukket opp i 2008 med låta Chameleon og fikk en del radiospilling med den. Chameleon er også på Billowing Shadows, Flickering Lights, og antyder at låtmaterialet spenner fra helt nye låter til låter hun har hatt med seg en stund. På den måten et ganske vanlig debutalbum. Likevel har hun og produsent Sturla Mio Þórrison (Björk, Owen Pallett, Bonnie 'Prince' Billy, Ane Brun) sydd sammen en gjennomført helhet. Ingen av låtene stikker seg nevneverdig ut fra helheten, og dette bidrar til en organisk albumfølelse.

Þórrison er ikke den eneste islendingen som har bidratt. Albumet er mikset av Valgeir Sigurðsson, som også har fått med seg sin Bedroom Community-kompis Ben Frost. Sistnevnte er riktignok australier, men har hatt base i Reykjavik i mange år og bidrar med koring på Vapid House sammen med Shazad Ismaily (artig nok kreditert Ismaly her).

Billowing Shadows, Flickering Lights er ikke ei plate du kan ha gående i bakgrunnen. Den krever langt mer oppmerksomhet enn det. Eller, "krever" er helt klart feil ord å bruke i denne sammenhengen. Plata krever ingenting i det hele tatt når den smyger seg ut av høytalerne uten å gjøre noe forsøk på å engasjere en lytter som ikke engasjerer seg selv. Men spiller du den uten å konsentrere deg litt om hva som skjer, går den deg hus forbi og du sitter igjen med å være litt sliten i hodet når siste låt toner ut.

Skiva er ikke catchy, den er ikke insisterende på noe vis, og den er absolutt ikke umiddelbar. Men debutalbumet er ikke uten belønning for den som setter seg ned og bruker litt ekstra tid på å lytte til musikken.

Blant høydepunktene finner vi åpningssporet Grey Ghost, Vapid House, Myself As A Child, og In My Quiet Place. Her kombineres det litt "hemmelige" vi finner på hele albumet med mer umiddelbare og iørefallende detaljer med god effekt. Aune er absolutt best når hun kommer ut av skallet sitt og lar den mystiske og utilgjengelige komfortsonen være igjen.

Selv om de nevnte låtene er svært gode, kan likevel inntrykket av resten av albumet fort bli at det er flinkt, fikst og ganske pent, men til syvende og sist nokså uengasjerende. Plata risikerer, med de nevnte unntak, å bli glemt fem minutter etter at stiften har forlatt siste rille. Om man da ikke bruker veldig lang tid på den, da. Spørsmålet er bare om tiden man legger ned betaler seg i lytteopplevelsen. Jeg er faktisk ikke helt sikker på akkurat det selv, men det faktum at jeg har brukt veldig lang tid og svært mange gjennomlyttinger på denne omtalen uten å bli helt overbevist, sier kanskje noe.

Ingen skal beskylde Therese Aune for å velge minste motstands vei, og det er jo nesten et pluss i seg selv. Hun gjør det vanskelig for lytteren, og dermed også seg selv, og det er absolutt noe det står respekt av.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Beatnuts - Classic Nuts Vol. 1

(Loud / Columbia)

Disse nøttelitene har sittet i toppen av hiphoptreet og sluppet fete funknøtter i over ti år. Her får du 10 av de aller feteste, velkrydra og crispy.

Flere:

Kråkesølv - Trådnøsting
New Order - Waiting For The Sirens' Call