cover

Keepin' It Real

Rod Piazza & the Mighty Flyers

CD (2004) - Blind Pig / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Elektrisk blues / Vestkystblues

Spor:
Big Blues Party
Good Morning Little School Girl
Baby Please Don't Go
Just Like a Woman
Pretty Thing
Tick Tock
Moving in a West Coast Way
Ain't Nothing Happening
Ain't Nothing Shakin'
West Coast Midnight Blues
Buzzin'
That's What She Hollered
Devil's Foot

Referanser:
George Harmonica Smith

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Snadder fra veteraner

Rod Piazza er tilbake på nytt selskap, men med samme stilsikre eleganse og mer energi.

The King of the Jungle, Rod Piazza, er tilbake med ny plate på nytt selskap og med delvis ny besetning. Det er likevel på ingen måte noen revolusjon å spore musikalsk, og godt er det. Piazza er av de viktigste arkitektene bak det som over tid er blitt til sjangeren vestkyst-blues, en blanding av sløy jump blues og tøff 50-talls Chicago-blues, og må derfor sies å ha all rett til å videreføre denne sjangeren, som stadig flere kontemporære bluesband kopierer.

Piazza fortsetter den fine trenden fra forrige plate, Beyond the Source (2001), og leverer et album som virkelig lever opp til tittelen. I det hele tatt virker det som bandet har bestemt seg for å levere en plate som ligger nær bandets musikalske røtter og deres live-opptredener. Her er nemlig flere tradisjonelle coverlåter, som Baby Please Don't Go (Big Joe Williams) og Just Like a Woman fra Louis Jordan. I tillegg er lyden er møkkete og kompromissløs, ikke uventet når plata er spilt inn i Pacifica Studios med den suverene Glen Nishida som lydtekniker.

Det hele begynner noe ujevnt med en intro-låt hvor Piazza presenterer alle bandmedlemmene. Dette er greit live, men virker malplassert på plate. Så siger det videre med en fantasiløs cover av Good Morning Little School Girl, før ting begynner å sette seg med en svingende versjon av Just Like a Woman. Herfra og utover kommer godbitene på snor. Det er jungel-rytmer i Bo Diddleys Pretty Thing og mye svingende saker, med Piazzas alltid brutale munnspill i front. Piazza vil aldri bli noen god blues sanger, men han gjør det beste ut av det uten å ty til "jeg-kan-synge-svart"-fakter.

En velkommen og ørliten overraskelse er nykommer Henry Carvajals gitarspill som er over alt på denne plata. Forløperen Rick Holmstrom var et ess, og det kan ikke ha vært lett å fylle hans rolle. Det klarer imidlertid Carvajal med glans - han er litt sløyere enn Holmstrom, men det låter like fullt rått og spennende. Gitarriffene tvinner seg inn i Piazzas munnspilløp, fyller ut mellom vokallinjene og, når det er påkrevd (ofte), kaster han seg ut i halsbrekkende soloer. Han synger dessuten brukbart på Ain't Nothing Happening. Her leverer han også en av platas mest minneverdige gitarsoloer.

Resten av bandet er supertett etter mange år på veien og det høres på denne plata. Bill Stuve på ståbass, Paul Fasulo på trommer og Honey Piazza på piano har drevet med dette i over 30 år, og vet å kuske et band. Honey er en spesielt viktig bidragsyter med sin veksling mellom boogie og Otis Spann-inspirert Chicago groove. Sjekk det patenterte samspillet med Fasulo i instrumentalen Buzzin'.

Resultatet er en plate jeg anbefaler varmt. Piazza beviser på Keepin' It Real at tradisjonell blues spilt på tradisjonelt vis holder i lange baner når arven forvaltes av kyndige folk. Piazza kommer til Notodden Bluesfestival i august 04, og hvis dette albumet er en indikasjon på hva vi har i vente, så blir det et fyrverkeri!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Pains of Being Pure at Heart - Belong

(Slumberland)

Det regner tårer fra himmelen og knuste hjerter og brutte løfter åpenbarer seg på dette lekre andrealbumet fra The Pains Of Being Pure At Heart.

Flere:

Marissa Nadler - Little Hells
Cato Salsa Experience - The Fruit Is Still Fresh