cover

Dark Light Daybreak

Now It's Overhead

CD (2006) - Saddle Creek / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Indierock

Spor:
Let the Sirens Rest
Estranged
Walls
Believe What They Decide
Night Vision
Type A
Dark Light Daybreak
Meaning to Say
Let Up
Nothing In Our Way

Referanser:
R.E.M.
Placebo
Travis
Coldplay
Azure Ray
Orenda Fink

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Overhodet ikke interessant

Kjedelig, usammenhengende, oppstykket, unødvendig, fantasiløst, mislykket – jeg likte visst ikke denne skiva.

Amerikanske Now It's Overhead fra Athens, Georgia har lenge vært et navn som har vært i bakhodet etter å ha pløyd gjennom det meste annet i Saddle Creeks katalog. Og man kjenner jo igjen navnet Andy LeMaster fra andre sammenhenger, særlig fra bidragene på flere av Bright Eyes sine utgivelser. Det er mulig at dette, i tillegg til det at han også befinner seg på Saddle Creek legger lista litt høyt, men her er nok omstendighetene irrelevante - dette er bare unødvendig kjedelig og fantasiløst.

Produksjon har jo en hel del å si for at resultatet skal bli optimalt, og også her mislykkes denne skiva ved å være unødvendig usammenhengende. Ariel Pink er en av de som har uttalt at god produksjon har alt å si for at resultatet skal bli bra, og at god produksjon kan gjøre kjipe låter interessante, noe som vel for så vidt kan stemme i mange tilfeller. I dette tilfellet er kanskje ikke låtene på langt nær de beste, men de har såvisst ikke gjort noe for å gjøre dem det minste grann mer interessante heller. Det sier litt når jeg kommer meg til Type A og tenker at denne er jo ikke like håpløs. Men så snart jeg tar den ut av skivas sammenheng så er den nesten like lite givende den også.

Tidligere i karrieren så har navn som The Cure og My Bloody Valentine blitt trukket frem som referanser, og slike ting er det i alle fall ingen spor igjen av nå. Nå høres de i grunn bare ut som et forsiktigere Placebo, bare uten særpreget deres, iblandet noe av den kjipeste låtskrivinga REM har prestert. Bandets altmuligmann Andy LeMaster burde kanskje ha innsett sine begrensninger denne gangen, med tanke på at låtene her legger opp til å befinne seg i et slags stadion-indie-terreng – som om LeMaster ikke helt har klart å bestemme seg for om han vil lage fullt ut stadionrock eller være litt mer beskjeden. Resultatet av denne konflikten høres på ingen måte tiltalende ut, og får mesteparten av denne utgivelsen til å høres tam og ufullstendig ut.

Man kan kanskje se for seg hva LeMaster hadde i tankene, men det fungerer egentlig aldri her. Believe What They Decide høres ut som en låt skreddersydd for en dramatisk periode i en romantisk komedie, hvor de to hovedpersonene sitter i hver sin vinduskarm og ser på månen gjennom regnet og tenker på hverandre. Sikkert fint nok det, men ikke noe jeg føler for å høre på.

Dark Light Daybreak høres overkalkulert og uinspirert ut, og er overhodet ikke interessant på noen som helst måte. Tittelsporet høres ut som en Placebo B-side, og det er faktisk regnet som et kompliment i denne sammenhengen. Det er for så vidt eneste gangen det er vist tegn til å løsrive seg fra normalen som er i nærheten av å være vellykket. LeMasters svært ordinære stemme er vel ikke akkurat et pluss heller.

Kanskje, bare kanskje en dag blir jeg overtalt til å sjekke ut de to første skivene til dette bandet, men dette er sannelig ingen betryggende introduksjon.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Orchestra Baobab - Pirates Choice

(World Circuit)

Afro-cubansk klassiker som endelig er tilgjengelig i sin fulle lengde.

Flere:

Humanoid - Sessions 84-88
Dungen - Skit I Allt