cover

Destroyer of the Void

Blitzen Trapper

CD (2010) - Sub Pop / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Prog / Americana / Psykedelia / Folkrock

Spor:
Destroyer Of The Void
Laughing Lover
Below The Hurricane
The Man Who Would Speak True
Love And Hate
Heaven And Earth
Dragon's Song
The Tree - feat. Alela Diane
Evening Star
Lover Leave Me Drowning
The Tailor
Sadie

Referanser:
Jefferson Airplane
The Band
Bob Dylan
The Jayhawks
Love
Neil Young
The Beatles

Vis flere data

Se også:
Wild Mountain Nation - Blitzen Trapper (2007)
Furr - Blitzen Trapper (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Ingen fortid, ingen fremtid

Blitzen Trappers femte album er et stilstudie i preservering av rockens historie, og kan fort bli en favoritt for sene sommerkvelder.

En ting er sikkert, og det er at bandet Blitzen Trapper på alle måter – både i fremtoning og i sjel - har noe usedvanlig trivelig over seg. Fra frontmann Eric Earley kommer de nydeligste triller sammen med noen fantastiske historier, mens resten av bandet sjarmerer på sine halvskjeve instrumenter.

Blitzen Trapper har for femte gang parkert sin nyvaska DeLorean på 70-tallet, ikke langt unna Bob Dylan, Neil Young, The Beatles, Jefferson Airplane og Love. Også denne gangen lusker referansene til 70-talls heltene rundt hjørnet av hver eneste akkord.

I så måte er åpningskuttet, som også er tittelkuttet, et stilstudie i klipping, liming og integrering av foreldregenerasjonens rock-eskapader. I løpet av de første minuttene får du omtrent hele platens spekter presentert i en sjangermedley. En herlig blanding av småpsykedelisk og gladpoppa 70-talls prog, ballader og sampling – seks minutter med overganger og temposkifter, som til sammen dekker et knippe av hippie-helter samtidig som låten allikevel beholder nerven til å være både engasjerende og uforutsigbar.

Der tittelkuttet har mer adskilte referansepunkter, er resten av låtene den samme oppskriften, bare kraftigere blandet sammen. På den måten flyter referansene inn i hverandre og fremstår som en særegen og total enhet, men med noen distinkte og lett gjenkjennelige elementer. Det er for det meste i dette landskapet platen holder seg.

Det er ballader og mer rocka låter om en annen, for det meste med det litt spisse og borende lydbilde som man ofte finner hos Dylan. Men midt i blandingen av munnspill og skakke gitarer, bryter den rundere og mer avslipte strykerballaden, Heaven and Earth, opp platen i et par minutter i det den er halvspilt. Heaven and Earth begynner litt smådramatisk med noen dystre, rekviem-aktige tangenter, før Earley trekker pusten, roer tempoet og formidler rake motsetningen av noe annet Blitzen Trapper har funnet det for godt å presentere denne gangen. Den er både sart, håpefull og lengtende, og etter min mening et av platens desidert sterkeste spor.

Til tross for at det høres ut som om Blitzen Trapper har vært på besøk i Big Pink-huset, hos Dylan og The Band, og selv om en skulle tro at de har røykt fredspipe med Love, Jefferson Airplane og Neil Young, så klarer de å vri lydbildet mot noe smått særegent. Det er jo ingen hemmelighet at de største sjangerrøverne i stor grad aldri når helt til topps, enten fordi materialet blir for forutsigbart, eller at det blir for platt og kjedelig. Blitzen Trapper kunne fort gått i denne fellen, men Earley viser at han er en dyktig låtskriver, og ikke minst en god historieformidler; både musikalsk og lyrisk. På tross av at sanger som Sadie høres ut som et samarbeid mellom The Jayhawks og Bob Dylan, får man ikke det sedvanlige "å nei"-sukket over seg. Istedenfor å kopiere og gjøre seg til spott og spe, klarer Blitzen Trapper kunststykket å preservere rockens obsternasige pubertet og inspirasjonskilden til mye av det som er aktuelt i dag – altså 70-tallet, på en måte som fremstår som like seriøst utført som det er viktig for ettertiden.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Shining - Grindstone

(Rune Grammofon)

Jørgen Munkeby og hans Shining har overgått seg selv og skapt en plate som fascinerer, fenger og - ikke minst - imponerer.

Flere:

Neil Young - On the Beach
Pinetop Seven - The Night's Bloom