Genre:
Rock
Stiler:
Alternativ / Indierock / Poprock / Disco
Spor:
Ass and Disco
I Am the Horizon
Behemoth
Wish it Was Summer Always
Razorblades and Celebration
The Flux of History
Love in Decay
Butcher's Paper
Love is a Trailor
Please Consider Me
Death and Dying (the Twilight of Our Decline)
Referanser:
Franz Ferdinand
Badly Drawn Boy
Blondie
Se også:
Say No to Sin - Grand Island (2006)
Songs From Östra Knoll 1:22 - Grand Island (2010)
Vil du være med og ha det gøy?
I godteriposen til Grand Island er det så mange godbiter at du storkoser deg med hver eneste bit.
Del på Facebook05.04.2008
Grand Island er et befriende band. Det virker for meg som de starter med blanke ark før de begynner å øve og komponere. Forslag til vinklinger på en melodi, overganger; alt skal vurderes. Det som er kult, intelligent eller hva som måtte passe skal forsøkes, tygges på, for så enten kastes eller tas vare på. Dette kan for mange føre til at de også blir blir litt for mye av det gode.
Grand Island er en gjeng med dyktige musikere som elsker å småpusle med tonene. Generelt sett synes jeg at flinkiser ikke er alltid like morsomme å høre på, det kan bli litt for mye, men Grand Island praktiserer evnene med et stort hell.
Debuten Say No to Sin (2005) fikk stort sett gode kritikker, og det var vel fortjent. I perioden mellom utgivelsene har de turnert over flere land i Europa, vært på store festivaler, blitt både Spellemanns- og Alarmpris nominerte. På veien har gutta blitt eldre og kanskje litt mer vise. Men galskapen, lekenheten, morsomheten er langt fra glemt. Gutta fra Oslo, Moss og Sørumsand har bare blitt enda mer modne, for med Boys & Brutes har de tatt skrittet mot et helstøpt album.
Ass and Disco åpner balletten med fengende discorytmer og discobass – ikke ulikt den britiske bølgen som herjet for et par år tilbake med Franz Ferdinand i førersetet. Men Grand Island evner å modernisere soundet med å bake inn lltt cowboygitar ispedd Bee Gees vokal opp i det hele.
Flere av låtene har det lett discopregede rytmene og bassgangene. Det fenger som bare det. De tre første sporene er imponerende, storslåtte som de treffer gjennom sine kyndige melodilinjer. Vokalist Espen Gustavsen benytter sin kraft til fulle, og leker med ordene og teksten. Han tenderer til å leke litt vel mye enkelte ganger, men det gjør ingen verdens ting, da kommer korguttene fram og det låter kult til slutt. Etter denne åpningen roer det seg litt med Wish It Was Summer Always. Det er lett å si seg totalt enig, jeg lengter også etter sommeren!
Så skiftes total retning i Butcher's Paper som er hardtslående og nærmest hardrock. Innledningen kan faktisk minne litt som grungebandet Alice in Chains. Fra lange skjorter, lue og flippskjegg så vandrer man til det helt slowe igjen i Love Is a Trailor, der vokalen er både litt halvsur og sår, men bare så bedårende med et veldig vakkert kor som kommer inn.
Uten altfor mye sammenligninger rent musikalsk sett, så har Grand Island kreativiteten til Beach Boys (perioden 65-67) og så har de hentet galskapen og energien til Stones (63-66). Det hele oser av spilleglede og det sprudler som champagne.
De mikser og trikser med mange sjangere, men har en rød tråd gjennom platen. Man klarer å hele tiden å høre at det er Grand Island, og i sin egen lille lekebinge har de det gøy! Jo mer jeg hører på låtene, desto mer oppdager jeg de små finessene. Boys & Brutes løftes dessuten av en glitrende produksjon der hver enkelt bandmedlem får vist seg fram, samtidig som det er bandet med store bokstaver som imponerer mest.
Når året 2008 skal oppsummeres så tror jeg Boys & Brutes vil være langt framme. Et glimrende album har dette blitt.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
hørt gjennom et par ganger. ikke like godt som førstealbumet. vanskelig å sette fingeren på sangene, med enkelte unntak som i Wish it was summer always og the flux of history. men det setter seg vel bedre etterhvert, slik som den forrige. godt kjøp for noen med godt humør og intensitet!
Knall!