cover

Reptilians

Starfucker

CD (2011) - Polyvinyl / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Elektronika / Indierock / Indiepop

Spor:
Born
Julius
Bury Us Alive
Mystery Cloud
Death As A Fetish
Astoria
Reptilians
The White of Noon
Hungry Ghost
Mona Vegas
Millions
Quality Time

Referanser:
Skeletron
Fake Drugs
Sexton Blake
Marmits
Lady Parts

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Navnet skjemmer ingen

Tidenes dårligste bandnavn til tross – Starfucker klarer seg bra.



Starfucker har vært igjennom et par identitetskriser, i alle fall hva navnet angår. De turnerer som STRFKR – blant annet sammen med våre egne Casiokids - og gir ut plater som Starfucker, og i 2009 ble det gitt ut en 7" under navnet Pyramiddd. Uansett er det udiskutabelt et dårlig bandnavn de har endt opp med. Hvorvidt det er en genistrek eller en real smell kan derimot diskuteres. Det er ingen tvil om at navnet vekker oppmerksomhet. Så spørs det da, er musikken like banal som navnet tilsier?

Starfucker ble startet som et soloprosjekt for multi-instrumentalisten Josh Hodges i Portland i 2006. Det tok ikke lang tid før Josh fikk med seg kompisene Ryan Biornstad og Shawn Glassford, og sammen ga de ut den selvtitulerte debutplata i 2008.

Musikken kan best beskrives som en krysning mellom støyende elektronika - et episk og voldsomt lydbilde – og moderne popsound.

Fra debutplata huskes best den friske Isabella of Castille og snodige Rawnald Gregory Erickson the Second, og det går i samme, deilige elektropop her også. Prangende og utagerende refrenger, aller helst med så mange forskjellige lyder og samples som mulig. Det fungerer overraskende bra, selv om det blir noe repetitivt i lengden. Vi får svært få låter som skiller seg noe særlig fra de andre, og hele plata går stort sett i samme tralten. Det er nødvendigvis ikke et problem, når det er såpass spiselig som dette.

Første singel ut fra denne plata er Julius, og her gir Starfucker oss det de kan best. En smakfull og forlokkende poplåt som lokker danselysten frem i lyset.

Etter en stund fant jeg ut at hjernen bak bandet, Josh Hodges, visstnok har basert denne plata på tapet av sin døde bestemor. Det hele gir litt mer mening når man vet dette, selv om det føles noe bisarrt å danse til en kars hyllest til et avdødd familiemedlem.

Det skal likevel sies at dette ikke er noen stor nyvinning. I løpet av tre plater forventer jeg at Starfucker skal vise langt større utvikling enn de gjør. Den forrige plata – For Crying Out Loud – ble knapt nok lagt merke til, og det er nå Starfucker skal vinne tilbake troen fra fansen. Bandet klarer nok ikke å åpne noen nye ører med denne plata, men det ville overraske meg om de trofaste vil gi opp nå. Plata er et helt klart steg opp fra forrige skive, men det er fortsatt et stykke igjen til gjennombruddet.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


PJ Harvey - Let England Shake

(Island)

Poetiske men ubarmhjertige krigsreportasjar, og elsk/hat songar om ein nasjon iferd med å visne på rot.

Flere:

Stereolab - Sound-Dust
Atomic - Boom Boom