See You on the Other Side

Korn

CD (2005) - Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Popkorn

See You on the Other Side bekrefter at nu-metallen er 'so 1996'...

Av Øyvind Rones

Del på Facebook02.05.2006

Korn trenger vel knapt noen introduksjon for noen av oss lenger. De regnes, enten man vil det eller ikke, som gudfedrene av nu-metal. Dette er mest sannsynlig en genre de fleste av oss mener noe sterkt om, vil jeg tro, og grunnet visse band har jeg hatt mine krasse utspill om emnet selv. Helt siden jeg og kompiser på barneskolen lo og fniste av at A.D.I.D.A.S. stod for "all day I dream about sex" (eller kanskje egentlig bare fordi Davies sa sex), har Korn vært der. Kompiser har bidratt til at jeg har fått nok av bandet i den tiden jeg har vært sammen med dem, men forholdet til Korn har alltid vært ganske avslappet. Etter ungdomsskolen, det vil vel si Issues, datt jeg imidlertid av lasset, og har gjort Korn til et band jeg forbinder med den tiden. Skiver som Untouchables og Take a Look In the Mirror har jeg dermed ikke mer kjennskap til utover singelkuttene, men husker iallefall at Here to Stay var sjokkerende catchy.

Ting har skjedd siden sist vi hørte fra Korn, gitaristen Head (Brian Welch) forlot bandet til fordel for kristendommen og resten av gutta begynte å samarbeide med produsenttrioen The Matrix. Høres kjent ut kanskje? Joda, det kan nok hende du har lest om denne gruppa av produsenter i samme setning som blant andre Avril Lavigne. The Mooney Suzuki er et annet band som gikk hen og samarbeidet med The Matrix for et par år tilbake, med forbløffende bra resultater. Her har produsentgruppa i tillegg vært med på låtskrivinga, og det tør jeg påstå høres ganske godt til tider. Nå har Korn lenge levert skikkelig catchy saker, jeg tror de fleste fikk halvveis bakoversveis da de hørte Here to Stay fra Untouchables for noen år siden nå. See You on the Other Side inneholder flere versjoner av et mye mer poppa Korn, inkludert og kanskje særlig singelkuttet Coming Undone. Dette er nok resultatet av exit Head - enter The Matrix, om ikke logikken i det ble altfor tydelig.

Twisted Transistor er en svært uengasjerende åpning, og det tar igrunn litt tid før Korn i det hele tatt får et lite grep på denne skiva. Souvenir er første tegn på at noe kan være i gjære, en ganske så bra låt litt på samme måte som Here to Stay - basert på et fett riff som kan være vanvittig fengende. Men vent litt, det er ikke meninga å bruke catchy for mye, men ta Coming Undone da. Hva er det som skjer der liksom? Første lytt: æsj, hva er det Korn driver med nå da. Andre: Hmmm... Dette er jo, tja, kanskje litt.. catchy? Og den setter seg i hodet ditt i en evighet. Så blir man bare lei av den også, og ender opp med å bli en slitsom låt man helst skipper.

En låt som bare må trekkes frem på grunn av hva jeg tenkte så snart jeg hørte den; Open Up har en intro som av en eller annen grunn fikk meg til å huske et band jeg har prøvd å fortrenge siden første gang jeg hørte det, nemlig Tommy Lee's Methods of Mayhem. Tror vi sier det er nok sagt om den saken jeg (men det var ikke akkurat et kompliment).

Livet er kanskje litt for peachy for at dette bandet skal klare å lage noe som tar tak slik de kunne få det til å gjøre før. Eller kanskje er det bare meg som ikke klare å connecte med dem lengre, men slik er det bare iallefall. Like ofte som Davies stemme funker bra, så har den lett for å bli overanstrengende. Visst er det greia hans, men hør på Love Song eller Tearjerker her da; det blir småpatetisk faktisk. Det har kanskje med å gjøre at nevnte to låter er skikkelig kjipe. Men når samme folka har skrevet låter for Avril Lavigne er det kanskje ikke annet å vente?

See You on the Other Side er i det hele tatt ganske kjip, med et par hederlige unntak. Skal disse gutta komme ordentlig tilbake bør det være mye mer brutalt for at det virkelig skal funke.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: