cover

If I Had A Hi-Fi

Nada Surf

CD (2010) - Mardev / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indiepop / Indierock / Powerpop

Spor:
Electrocution (Bill Fox)
Enjoy The Silence (Depeche Mode)
Love Goes On (The Go-Betweens)
Janine (Arthur Russell)
You Were So Warm (Dwight Twilley)
Love And Anger (Kate Bush)
The Agony of Lafitte (Spoon)
Bye Bye Beaute (Coralie Clement)
Question (Moody Blues)
Bright Side (The Soft Pack)
Evolution (Mercromina)
I Remembered What I Was Going To Say (The Silly Pillows)

Referanser:
Death Cab for Cutie
Spoon
Shout Out Louds
Bill Fox

Vis flere data

Se også:
Let Go - Nada Surf (2002)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Fint, snilt og lett glemt

Nada Surf følger opp Lucky med en halvmotivert samling coverlåter.

Coverplate ja. Ok. Det betyr som regel en av to ting. Enten vil man komme seg ut av en kontrakt og gir ut ei coverplate istedenfor egenprodusert materiale for å spare sistnevnte til man er ferdig med det slemme plateselskapet (som gjerne har betalt for innspillingen) og kommer seg over til det snille plateselskapet (som betaler enda litt mer for innspillingen), eller man er midt oppi en kreativ tørke som får Sahara til å virke som et godt sted å legge neste badeferie.

Det første alternativet kan vi utelukke med en gang. Nada Surf har nemlig forlatt Barsuk som har gitt ut de tre forrige platene deres, og gir ut If I Had a Hi-Fi på sin egen Mardev-etikett. Det virker litt merkelig for meg å starte karrieren på egen etikett med en coverplate, men det får så være.

Uansett pleier ikke resultatene å være særlig imponerende. Bandet velger låter de uten tvil har et "nært og personlig forhold til" og planker dem så tett opptil originalen som mulig. Kreativt er det jo mer eller mindre verdiløst, men økonomisk kan det være en riktig så god idé å gi massene låter de allerede kjenner fra før. Låtene artistene har et "nært og personlig forhold til" er nemlig overraskende ofte større og mindre hits de fleste av oss har hørt nok ganger til at vi kan nynne med i søvne, kombinert med noen riktig så obskure låter hentet fra smårare men ytterst kredible folk som "aldri oppnådde den suksessen de fortjente". Er bandet riktig så joviale slenger de inn en låt eller to fra kompiser som er "undervurderte låtskrivergenier". Felles for alle kategoriene coverlåter er at originalene nesten uten unntak er bedre.

Nada Surfs coverplate If I Had a Hi-Fi (hihi, den funker begge veier) er intet unntak. Her finner vi de kjente og kjære låtene, som Depeche Modes Enjoy The Silence (mer opplagt og uinspirert covervalg skal du leite lenge etter) og The Go-Betweens' Love Goes On. Trygge valg og sikre vinnere begge to. Vi finner covre av undervurderte helter som Dwight Twilley (You Were So Warm). Vi finner låter av mer obskure folk (ihverfall for de av oss som ikke følger den franske eller spanske popscenen med argusøyne) som Coralie Clement (Bye Bye Beaute) og Mercromina (Evolution), og vi finner låter av kompiser som Bill Fox (Electrocution) og Spoon (The Agony Of Lafitte).

Ifølge presseskrivet er dette inspirerte og uventede valg. Det er jo såklart bare vås, men at det ikke er hverken inspirert eller uventet betyr jo ikke nødvendigvis at det er dårlig. Det hele er gjort på typisk Nada Surf-vis. Det er pent og ekstremt radiovennlig uten skarpe kanter i sikte noe sted. Alt er tilpasset til å kunne settes inn i en hvilkensomhelst amerikansk serie om pene unge mennesker uten personlighet som har bittesmå problemer de tror er store og viktige og derfor snakker om med stort patos og mye dramatikk, bare for å glemme dem i neste episode. Slik hjernedød underholdning kan jo være helt ok iblant det, og slik er det litt med If I Had a Hi-Fi også. Iblant kan den være riktig så fin, men den beveger deg aldri nok til å ville høre mer når plata er over. Det er musikk laget for å ignoreres. Ikke dårlig, med andre ord. Bare nokså trygt og kjedelig.

Nei, om du ikke allerede har gjort det bør du heller sjekke originalene enn å bruke tida på denne plata. De fleste finnes på Spotify. Det er nok ikke helt feil om du tar en lytt på tidligere Nada Surf-utgivelser heller. Helst en av de tre platene de ga ut mellom 2000 og 2005.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Haust - Powers Of Horror

(Fysisk Format)

Jeg vet ikke hvem som stjal kosebamsene til denne gjengen da de var små, men frustrasjonen det ledet til gjør at de fortjener medaljer.

Flere:

Fleet Foxes - Helplessness Blues
Cornelius - Point