The Battle For Everything
CD (2004) - Aware 
/ Columbia / Sony/BMG
Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3
Genre:
Rock
Stiler:
Poprock / Voksenrock
Spor:
NYC Weather Report
The Devil in the Wishing Well
If God Made You
100 Years
Angels & Girlfriends
Dying
Infidel
Disneyland
Maybe I
The Taste
One More For Love
Nobody
Referanser:
The Calling
Train
Counting Crows
John Mayer
Se også:
America Town - Five For Fighting (2000)
Miltbrann
John Ondrasik er tilbake med torturredskaper i form av 12 pinlig kjedelige låter man sjelden hører maken til.
Del på Facebook25.06.2004
John Ondrasik traff et ømt punkt i amerikanske hjerter etter 11/9 med låten Superman (It's Not Easy). Fire år er gått siden braksuksessen med America Town, og nå er oppfølgeren her. Og hvor billig det enn høres ut, så tror jeg det skal mer til enn en ny 11/9 for å gjøre noe av dette anerkjent.
Det som slår meg er at The Battle For Everything er mer en remake av America Town enn en oppfølger. Nesten på samme måte som filmen Evil Dead 2 var i forhold til Evil Dead. Samme plottet og storyen, bare med litt variasjon i kamera og setting. Forskjellen mellom Evil Dead og Five For Fighting, bortsett fra det åpenbare, er at Evil Dead prøver, og klarer, å være en god parodi, mens Five For Fighting prøver å være seriøs, men ender opp som en enormt latterlig parodi på seg selv OG den amerikanske popkulturen. Denne skiva får meg til å tenke i politiske baner. Sakte men sikkert har det amerikanske folket hørt på denne typen musikk, og blitt immune mot det. På et tidspunkt slipper de en skive som kommer til å føre til suicidal oppførsel hos resten av verden.
Paranoia? Første bivirkning av dette psykiske våpenet for alt jeg vet.
America Town var jo alt i alt en helt OK skive, verken mer eller mindre, hvis suksess fløt kraftig på den nevnte hitlåta Superman (It's Not Easy). Skiva hadde likevel noe som kunne ligne litt låtskriverteft, noe som The Battle For Everything er helt strippet for. Med denne utgivelsen tror jeg vi trygt kan si at Ondrasik kommer til å bli husket for den ene låta etter 11/9, og kun det. Omstendighetene er kanskje eneste grunn for det også, for etter det jeg kan høre er Ondrasik ikke mer enn en middelmådig låtskriver med ambisjoner større enn han har godt av.
Spor av utvikling er det jo, det skal ikke forbigås i stillhet at jeg nesten skvetter litt til når Ondrasik sier rett ut "ass" på Disneyland. Da blir jeg litt våken. For så god prøver Ondrasik å få alt og alle til å fremstå, at det vekker en vemmelig følelse i magen min. Til og med djevelen er fremstilt som en misforstått person i The Devil in the Wishing Well. Jeg skal ikke uttale meg om det fins noe djevel og hvorvidt det er noe godt i han. Jeg derimot er sikker på at det finnes noe godt i John Ondrasik, men det kommer ikke til nevneverdig uttrykk på denne skiva.
Det går ikke an å fortsette på den måten Ondrasik har gjort her, i alle fall ikke utenfor USAs grenser. Dette blir for amerikansk for oss andre, om man kan si det på den måten. The Battle of Everything er rett og slett det dårligste av amerikansk popkultur i et nøtteskall.
Amerikanske soldater trenger da virkelig ikke å fysisk torturere irakiske fanger når de lager psykisk tortur som dette. (Oi, sa jeg virkelig dette høyt?)
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Må bare si at dette er så tull... Kjenner jeg blir sur og irritert når jeg leser dette...
"The Battle of Everything er rett og slett det dårligste av amerikansk popkultur i et nøtteskall"
Vel.. jeg veit ikke helt hva du hører eller tenker med... men dette er absolutt ikke dårlig i det hele tatt! DU kommer opp med en rekke løse argumenter om hvorfor denne skiva er så utrolig dårlig... Jeg tror ikke jeg greier å lese ETT ordentlig argument om hvorfor denne plata er dårlig!
Jeg håper virkelig ingen hører på dette tullet.. skal du anmelde en plate synes jeg du i allefall kan komme med konkrete argumenter..
Jeg greier ikke å argumentere for meg hvorfor denne plata er bra...(og det er grunnen til at jeg ikke er anmelder).. Men å si at dette er psykisk tortur, må være det største BULLSHITTET som noen gang er skrevi... Plata er bra den!
Jeg leser her at John Ondrasik og hans Five for Fighting kun kommer til å bli husket for "Superman (It's Not Easy)?
Dette vitner uten tvil om et svært dårlig bekjentskap til Five for Fighting, for de, (han), har tross alt laget låter som "100 Years", "All I Know" og "Jainy", for å nevne noen av de låtene som ligger øverst oppe på "Recently Played"-lista mi ganske ofte.
Vel er noe av materialet glatt, men det er da også lov. Five for Fighting er et av de beste bandene på denne musikksjangeren. John Ondrasik prøver heller ikke å være noe han ikke er, for han er mer enn nok slik han er - en fantastisk musiker. Rett og slett.
Det burde være rom for å lage silkemyk pop, og det burde også være rom for å ikke være så sær som forfatteren her er, bare for å fremstå som noe han i mine øyne ikke er, en som har greie på all slags musikk.