cover

Nationwide

Rockfour

CD (2004) - Rainbow Quartz / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Retropop / Psykedelia / Powerpop

Spor:
Honey
Nationwide
Next Monroe
Candlelight
To the End
Mad Routine
Have a Good One
You Said
Fuzzy White
I Can Read You Now
Crush On Subtitles
Moving Fast
Much More to Offer

Referanser:
The Zombies
Motorpsycho
The Byrds
XTC
The Left Banke

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Zombie heaven with Ziggy playing guitar!

Har du fantasert om at Motorpsycho skulle nyinnspille hele Odyssey & Oracle? Rockfour byr på småpsykedelisk, kvasibarokk power-pop for de kresne!

Rockfour fab 4 består av John fra Beatles, Colin fra Zombies, Jimmy fra Zeppelin og Steve fra Left Banke - eller var det Justin fra Moody Blues, Kenny fra The Creation, Julian fra Teardrop Explodes og Robert fra King Crimson? "It doesn't matter if you are red with purple flashes", for å trekke essensen ut av både Michael Jackson og Eddie Phillips. Det viktigste er tross alt å være bedre enn Gluntan, og det er Rockfour til gagns!

Rockfour utgav i 2003 en hyllest til sine helter (For Fans Only) som er en kompakt liten drømme-jukebox hva tidløse rangle-gitar øyeblikk angår, ikke verst å få How Does It Feel to Feel, Eight Miles High, Astronomy Domine, Pinball Wizard, Tomorrow Never Knows og Immigrant Song servert på samme sted i smakfulle versjoner. Nå inneholdt den plata også en versjon av Pop Song '89, men likevel skjønner vel alle dette i høyeste grad er ei gruppe som foretrekker et mange tiår gammelt, klassisk lydbilde med gitarer på toppen. Nå er likevel ikke Rockfour akkurat et gjennomsnitts power-pop band, men noe langt mer eksotisk...

For å ta det hele fra starten så kom Rockfour til verden i Tel Aviv i 1994 og ble raskt populære med et repertoar bestående av coverversjoner av lignende type som tidligere nevnt og originale komposisjoner med hebraiske tekster. Egne verker dominerte på en håndfull album utgitt i Israel på Hed-Arzi, samme selskap som i 1968 utga en av verdens definitivt beste psykedelia-plater med legendariske The Churchills. Første utgivelse med engelske tekster var Supermarket i 2000 som raskt ble en storselger hos blant annet Freak Emporium i England. Plata var et stort funn for alle oss som går rundt med Dukes of Stratosphear-abstinenser - dette var en ørereise gjennom kaleidoskopet til en verden der ubåtene fortsatt er gule, gitarene klinger like godt baklengs som framlengs og der mellotroner og diverse lydeffekter nesten skaper en kakafonisk effekt. Rockfour deler med XTC, Martin Newell og noen få andre evnen til å skrive nærmest perfekte popsanger som du tror du har hørt før første gangen, men som plutselig drar ut i det ukjente og forfriskende. De ringende gitarene har naturligvis ført til mange sammenligninger med The Byrds, men husk at Rockfour også er oppvokst med deler av den østlige folkemusikken som i første rekke inspirerte Roger McGuinn i tiden rundt 1966.

Oppfølgeren One Fantastic Day hadde noe mindre 60-talls rekvisitter, men til gjengjeld enda mer intense gitar-partier (tenkt deg en bister og aggressiv blanding av Robert Fripp og Jimmy Page!) og står for meg som gruppas desiderte mesterverk. I 2002 fikk Rockfour kontrakt med... Rainbow Quartz (hvem ellers?), som raskt slapp en samling basert på de to foregående platene. Dette har resultart i masse hederlig omtale internasjonalt og konserter i Nord-Amerika og Europa.

Etter noe ventetid er Nationwide her, innspilt i Ghetto Recorders i Detroit sammen med Jim Diamond (White Stripes, Dirtbombs etc. etc). Dette er første gangen gruppa spiller inn i USA og i motsetning til tidligere forsøk ble mye innspilt med få takninger. Lyden framstår dermed mer naken, spontan og direkte enn før, i tråd med de rådende motene.

Åpningsbuketten med Honey, Nationwide og Next Monroe er velkjent Rockfour med en blanding av rå gitarkraft og litt sårere akkordvendinger à la The Zombies og The Left Banke. Dette gir et nesten barokk-aktig preg (spesielt tydelig på Next Monroe) som sjelden har blitt kombinert med power-pop effekter - tenkt deg A Salty Dog med snertne fuzz-gitarer i stedet for strykere!

På Candlelight og I Can Read You Know korer Rockfour på akkurat samme måte som Pretty Things gjorde på det klassiske albumet SF Sorrow med supplerende melodiske vendinger jevnfør John Carter og Ken Lewis (Rockfour har definitivt hørt Mythological Sunday med Flowerpot Men) - har du ikke hørt om dem så har du vel i hvert fall hørt om Brian Wilson - dette er progressiv pop av det litt mykere slaget som likevel unngår å bli for søtladen.

To the End har den harde, malende og småråtne gamle fuzzgitar-lyden jeg forbinder med Dan Mullen i Plasticland, på Fuzzy White står mandolin-aktige klanger i skarp kontrast til tungrock med muskler (tenk deg Led Zeppelin via Motorpsycho!).

Det er mange høydepunkter her og det gir en nesten overmektig følelse å høre alle 13 sporene etter hverandre. Rockfour makter ikke å overgå Supermarket og One Fantastic Day, men Nationwide er mer lettfattelig i formen og vil duge bra som introduksjon til gruppa for de som har et nærmere forhold til nyere power-pop enn til 60-tallet.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo