Snakey

CD (2002) - Munich / Playground

Genre:
Blues

Stiler:
Bluesrock / Sørstatsrock / Swamp blues

Spor:
Feeling Snakey
Bayou Blues
Nothing I Would Not Do
Dark Horse Coming
The Organic Shuffle
Living Off the Land
Rico
Hard Time With Sunday
Taste Like Chicken

Referanser:
Joe South
John Lee Hooker
ZZ Top
Creedence Clearwater Revival

Vis flere data

Black, white'n'blue night on the bayou

Tenk deg en blanding av JJ Cale og gammel ZZ Top - Tony Joe White leverer nettopp slike varer!

Av Dag Erik Asbjørnsen

22.12.2003

"Swampman" platedebuterte samme år som Creedence Clearwater Revival. Mens John Fogerty skapte sin bayou country i Berkeley så var Tony Joe White, om ikke "born on the bayou", så i hvert fall oppvokst i Louisiana ikke så langt unna sumpene.

Tony Joe Whites karriere startet bra, Soul Francisco ble en hitsingle i både Frankrike og Tyskland i 1968. Året etter ble Polk Salad Annie en hit hjemme i USA, men det skulle vise seg å bli den eneste på hjemmebane. I 1971 fikk han ny platekontrakt med Warner, men salget dabbet av, til tross for klassiske album som The Train I'm On (1972). White ble derfor en artist for artistene og hans sanger er innspilt av blant andre Elvis Presley, Dusty Springfield, Hank Williams Jr., Jason & The Scorchers og Joe Dassin. Etterhvert dreide musikken over fra soulblues til countryrock. 80-tallet kom og gikk uten noe særlig aktivitet (i 1989 skrev han fire sanger for Tina Turners album Foreign Affair), men på 90-tallet turnerte White sammen med Joe Cocker og Eric Clapton. I Frankrike solgte Closer to the Truth (1991) mer enn 100 000.

I 2001 vendte White tilbake til sine røtter. På Beginning spilte han igjen den typen "swamp-rock" (en fusjon av bluesrock, folk, country, soul, funk og en dash til med bluesrock!) som først gjorde ham kjent for mer enn 30 år siden. Snakey fortsetter i det samme sporet, her er det røffe, fuzzgitar-dominerte spor som Feeling Snakey, Bayou Blues og Living Off the Land. Dette er nesten akkurat som å høre ZZ Top i tiden rundt El Loco eller Eliminator, men mer upolert og likefram. De mykere sporene (All Those Tomorrows og Rico) ligger ikke langt unna Eric Clapton, JJ Cale eller Mark Knopfler og drar i gang de samme soft bluesrock-stemningene. Whites dype stemme har autoritet og gir sporene et særpreg. Produksjonen er holdt så enkel som mulig med sang, el-gitar, bass og trommer fra start til mål, stort sett uten annet lydpålegg. Marc Cohen og Steve Forrest er en utmerket rytmeseksjon som gir funk til Whites blues, spesielt på The Organic Shuffle. Joda, dette svinger! Platas beste melding kommer i Dark Horse Coming: "There's a dark horse standing, I'm not ready to ride"!

Tony Joe White er forholdsvis lite kjent i Norge, men fortjener så mye bedre. Snakey følger Beginning tilbake til opprinnelsen langt sør. Begrepet "ærlig musikk" har blitt mye (mis)brukt, men denne mannen har i hvert fall 35 års erfaring med denne musikktypen. Tusenvis av Eric Claptons kunder ville bli mer fornøyd om de var blitt tipset om at denne plata eksisterte!