Genre:
Rock
Spor:
Born Innocent
Should Have Been Loved
Blood On Your Hands
Unguarded Moments
Hate My Love
Redeemed
You Meant It Then
Five O'Clock World
He's Just Like Me
Role Model
No Witness
Dear Deidre
There's No Doubt
Referanser:
Billy Bragg
The Everly Brothers
Se også:
This Is The Story - The Proclaimers (1987)
The Proclaimers kunne vært en spøk
Førsteinntrykket kan fort være at de bebrillede og nerdete tvillingbrødrene Craig og Charlie Reid rett og slett bare tuller.
Del på Facebook15.10.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)
The Proclaimers kunne vært en spøk.
Førsteinntrykket kan fort være at de bebrillede og nerdete tvillingbrødrene Craig og Charlie Reid rett og slett bare tuller. På overflaten virker absolutt musikken keitete. Men det er bare før man har fått taket på de elegante melodiene og tette harmoniene.
Jeg tror noe av grunnen til at The Proclaimers virker litt sære, er at de er så direkte og ærlige. De fleste mennesker er redde for ting som de ikke helt klarer å bli komfortabel med, saker som strider det minste mot vår oppfatning av "normalt". I så måte er både "Born innocent", "Sunhine on Leith", "Persevere", eller hvilken som helst av The Proclaimers sine utgivelser en ekte lakmustest på hvor tolerant man egentlig er overfor ukjent musikk.
Jeg har ikke nevnt tekstene ennå. Der ligger nemlig en minst like stor utfordring. Ærlig, utleverende, nesten pinlig og naiv romantikk. Kjærligheten står ekstremt sterkt i tekstene. The Proclaimers gjør det ikke lett for seg selv, med andre ord. Ironien er fraværende, men både vidd og gjennomarbeidet lyrikk florerer. Her finnes det mer enn øyet kan se.
Jeg tenker høyt, selvfølgelig. Vi snakker tross alt om ekte skotsk soulpunk. Hva nå det måtte være. Og jeg er stolt av å kunne si at første gang jeg hørte "Sunshine on Leith", "Letter from America" og "I'm gonna be (500 miles)", ble jeg forelsket i The Proclaimers.
"Born innocent" bekrefter at jeg ikke tok feil. Plata er rett og slett fantastisk god. Tittelkuttet er urovekkende energisk, spesielt framførelsen av linjene "It's as funny as it's perverse!". "Should've been loved" følger opp det heseblesende åpningssporet med minst like høyt trykk. "Blood on your hands" må tolkes som en kraftig og god pekefinger til Tony Blair og hans våpenbrødre. Platas første ballade tilhører kategorien "svimlende vakker"; "Unguarded moments" er intet mindre enn en av det beste sangene på plata. Så ruller det framover helt uten dødpunkter, fra erketypiske "Hate my love" via The Vouges sin sekstitallshit "Five o'clock world", vakre "He's just like me" og Sun Records-hyllesten "Dear Deidre" til platas desidert største spor, "There's no doubt".
Lukk øynene og forestill deg den tjukkeste skotske aksenten du kan! Klarer du la være å smile, er du god. Den ultimate midtlivs-kjærlighetssangen måtte komme fra The Proclaimers.
"There's no doubt about it now
Youth has gone
It shines upon some other brow
Not this one
Lends it's air of carelessness
To another manly breast
Doling out it's confidence
To the bright and to the dense
There's no doubt about it now
Youth has gone"
Ahh!
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp