cover

Glimmer

Sturla/Andreas

CD (2003) - 2L

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Folkemusikk

Stiler:
Keltisk

Spor:
Ellein
Triangel
Britannia
Ril
Ane
Gilde
Almhjell
Polska 56401
Brudemarsj Fra Melhus
Meldalsmarsjen

Referanser:
Annbjørg Lien
Dave Swarbrick

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


En god slått kan være flott...

Endelig et (glimrende) alternativ til alternativ country!

Det er ikke glimmer alt som guller eller hva det nå enn egentlig heter. Uansett har Glimmer blitt navnet på en CD med Sturla Eide Sundli og Andreas Aase på henholdsvis fele/hardangerfele og akustisk gitar/irsk bouzouki.

Sturla har vokst opp med folkemusikken og har deltatt i et utall spillemannstevlinger de siste 15 årene. Han har vært medlem i Strengefolket (som har flere CD-utgivelser) og har medvirket på plater med blant andre Gåte, Hans Rotmo, Dipsomaniacs og Flukt. Andreas på sin side har jobbet sammen med for eksempel Åge Aleksandersen, Jonas Fjeld, Steinar Albrigtsen og andre populære artister. Ja, du har kanskje allerede gjettet at dette dreier seg om en tvers i gjennom ekte trønderduo!

I NRK P2s språkdrakt ville dette stå i fare for å få etiketten "seriøs folkemusikk i møte med populærmusikken" (NB! Dette MÅ uttales på korrekt nynorsk, øv foran speilet så kan du bli programleder i Kulturbeitet!). Stikker vi finger'n i jorda i stedet for å sveve over eteren så er dette et møte mellom to dyktige musikkhåndverkere med akademisk ballast. I revisjonens beste ånd tar de for seg slåtter fra de siste 150 årene (inkludert et par egne komposisjoner) og setter dem inn i en moderne sammenheng der 8-strengs fele møter 10-strengs bouzouki.

Hardangerfelas opprinnelse er noe uklar, men likesom Grieg kan det hende den stammer fra Skottland, alternativt er den en etterkommer etter barokke strykeinstrumenter. Uansett er ikke dette nasjonalsymbolet kjent før 1651 og er definitivt utlendingers verk. Hopper vi noen hundre år i tid så var det Johnny Moynihan i Sweeney's Men som bragte det greske instrumentet bouzouki inn i irsk folkemusikk på slutten av 1960-tallet. Det betyr antageligvis at om 350 år hylles bouzouki som det mest opprinnelige instrumentet i irsk folkemusikk og det vil gis kulturstøtte i et forsøk på å hindre den opprinnelige irske bouzouki-musikken i å bli forurenset av nye impulser. Fasit: All musikk er verdensmusikk!

I januar 2003 dro Sturla og Andreas til Sofienberg kirke i Oslo og ga seg ikke før de hadde innspilt 11 spor sammen med Hans Peter L'Orange. Glimmer lyder som gull, her har utstyr fra Electrocompaniet (RIP) og B&W vært i bruk, og resultatet kan gjerne høres på tilsvarende.

Et av de fineste sporene her er åpningssporet Blå (7:26), som er en sammensetning av tre slåtter av Sven Nyhus, Røros' namngjetne spillemann. Både her og ellers på CDen spiller fela melodien mens gitaren akkompagnerer. Duoen har laget solide, enkle akkordprogresjoner som ikke fjerner fokuset fra slåttonene. Iblant kan jeg innbille meg at jeg hører mange hundre år gammel musik for fiolin og lutt. På Ril (5:40) ville jeg ikke blitt særlig overrasket om sammensetningen hadde fortsatt med en Bach-partita for fiolin. I det hele tatt liker jeg best de sporene som er satt sammen av flere (s)låter best, her skapes det fine melodiske kontraster (for eksempel langsom-hurtig).

Feletonene her kan minne en del om skotsk og irsk folkemusikk, sikkert på grunn av at våre to trøndere spiller livlig og rytmisk uten å overdrive dette helt. Kombinasjonen gitar og fiolin har forresten ofte vært i bruk på de britiske øyene (tenk for eksempel på Dave Swarbrick i diverse kombinasjoner).

Sturla og Andreas behandler musikken som om utgangspunktet var å lage norsk country, og det er vel pokker meg på tide at noen med et målrettet blikk flyr ut på landet og spar opp noen kulturelle røtter vi alle trenger! Det som er bra er at ingen har blitt fristet til å legge på kultursaksofoner eller dunete synther - dette er en ren fele-gitarplate som får fram hvor god kvaliteten på det melodiske materialet egentlig er! Hvis jeg likevel skulle ha noe å utsette på denne imponerende samlingen må det være at riktignok er musikken livlig, men jeg savner av og til litt rampete lekenhet og uforutsigbarhet. Det burde også vært plass til mer kommentarer om hvert enkelt spor på omslaget (og ikke bare på plateselskapets nettsider). For oss som kan å lese norsk, kan det være litt irriterende med engelsk oversettelse til alt, men vi utgjør vel en stadig mindre del av kundegrunnlaget... (men jeg skjønner at det vil bli uforholdsmessig dyrt å trykke en egen eksportutgave).

Uansett kan dette være et godt alternativ til alternativ country!

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo