Down in a Mirror: A Second Tribute to Jandek

Diverse artister

(2005) - Summersteps

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Bak lukkede dører

Etter snart 30 år i obskuritetens mørke begynner noen å trekke fra gardinene i det Jandekske hjem.

Av Bjørn Hammershaug

09.10.2005

We can't deny there are spirits in this house
You shut the door, the wind closes two more
I laugh a dark laugh, you smile and think about it
You'll come again I'm sure you can't refuse

Huh, har De ikke hørt om Jandek, sier De?? Vel, det er kanskje ikke så merkelig. De siste 25+ årene har denne obskure artisten holdt seg stort sett godt skjult fra omgivelsene, presse, publikum og ja, mennesker generelt. Men siden 1978 har han pøst ut plater i et umenneskelig tempo fra sin hjemmebase i Houston, Texas. Alt er utgitt fra hans eget Corwood Industries. Stikkord er simpel, amatøraktig, skrudd og dønn ærlig visekunst bekledd i en uniformert stil: Kornete bilder av en person ved et hus, portretter av samme mann - eller bare et hus. Det er vel kanskje Jandeks verden. Uten en umiddelbar stemme å forelske seg i og med en noe ukonvensjonell spillestil på en gitar som ikke er stemt etter Lillebjørns visebok, er Jandek ingen mann for massene. Men han har etterhvert fått en stor kult rundt sitt virke, både blant et sakte voksende publikum og ikke minst blant andre musikere. Det resulterte i hyllestplaten Naked in the Afternoon: A Tribute to Jandek i 2000, med blant andre Low og Bright Eyes på listen. Nå er nummer to her, Down in a Mirror: A Tribute to Jandek fremviser igjen en ganske imponerende samling artister som kommer ut av Jandek-skapet. Av de mest kjente finner vi Jeff Tweedy (Wilco), Okkervil River, Mountain Goats, Six Organs of Admittance og Rivulets.

Det er mye ymse på denne samleren. En del artister forsøker å gi Jandeks låter ny eller annerledes musikalsk kledning, og det med noe ujevnt resultat. Andre holder seg til mer rettroende versjoner. La meg trekke frem de beste først som sist. Felles for disse er at de alle legger seg relativt nært opp til Jandeks opprinnelige uttrykk og de er alle sentrert i platens første halvdel:

- Jeff Tweedy: Sammen med sin sønn på trommer, gadd vite hvor gammel den snoppen er, fremfører Tweedy en helt enkel og hjerteskjærende vakker Crack a Smile som umiddelbart fanger den inderlige stilen Jandek har gjort til sin.
- Okkervil River: Your Other Man høres ut til å fremført i sløret tilstand som sender tankene tilbake til LA's paisley underground på midten av 80-tallet. Kryptiske tekster og undergangsstemning preger en låt som sakte bygger seg opp til en mektig sak og står igjen som platens beste.
- Six Organs of Admittance: I'll Sit Alone and Think Alot About You er både tittel og gjennomgangsstrofe, og hvis Ben Chasny bare er i nærheten av å formidle inderligheten Jandek har lagt i denne linjen, så tar man seg i å tenke at han trolig har sittet inne veldig, veldig lenge og tenkt veldig, veldig mye.
- Lewis & Clarke: Nancy Sings er igjen en helt nedpå austisk vise, riktig vakker den også. "Listen to the sound of constant fall..." synges det, og det fanger inn både stil og stemning.

I'm looking at a blank page
Looking at a blank page
I'm just singing a song
That I didn't write
I just sung

Bagen for mindre vellykkede bidrag forbigås raskt, blant andre: Live Show Rabbits enerverende skramlerocker You Painted Your Teeth, Home for the Defs ditto rytmeboksete Cave In You er som en dårlig utgave av G. Love vs. Beck før den sklir over i en mager huleboerversjon av European Jewel. Ikke bra. Og det er noen slike uforståelig slitsomme stunt her. Marshmallow Suitcases, for eksempel. De skaper et støyende mareritt i langsom kino av Down in a Mirror, som er nærmest komplett umulig å høre på. Kanskje disse tilfører originalen noe essensielt, hva vet jeg, men en coverlåt skal da fungere også for seg selv. Disse innbyr verken til nysgjerrighet til Jandeks versjoner eller ønske om videre kjennskap til bandene som fremfører.

Mellom disse to kategoriene finner vi en del bidrag plassert i midtsjiktet, et knippe låter som verken hever eller senker kvaliteten nevneverdig. Eric Gaffney gjør en fin utgave av The Dunes, mens både Brother JT og The Mountain Goats ligger ganske nært inntil Jandeks spillestil og vokal, og lykkes ganske greit i å både fremheve originalen og tilføre den litt av sitt eget. George Parsons leser teksten Aimless Breeze som en annen beatpoet, mens Acid Mothers Kawabato Makotos Babe I Love You er regelrett en hurdy gurdy og noe gutturale stønn. Jack Norton og Rivulets gjør akustiske kjellerutgaver av Naked in the Afternoon og Sung, og formidler med det noe av den krypende angstfulle isolasjonen som ligger som et tungt teppe over store deler av Jandeks produksjon.

Down in a Mirror: A Tribute to Jandek kan fungere som innfallsport til Jandeks musikalske univers, og i så fall har den tjent sin hensikt. Den kan også risikere å støte fra seg en del interessenter, for det er som sagt ikke alt her som bidrar til å fremheve Jandeks viser. Og det er vel en viss sannhet også i dette.

Den eneste butikken jeg kjenner som har plater og den ganske ferske DVDen av Jandek her i landet, er Tiger i Oslo. Stikker du innom der kan du også risikere å støte på en betjening som faktisk har sett Jandek i egen person. Akkurat det er omtrent like daglidags som å se Captain Beefheart eller Roky Erickson på en scene, noe som igjen minner om at Texas i sannhet er en stat fylt av underlige eneboere og skruer på alle ender av skalaen. Eller som purken i Coen-brødrenes film Blood Simple så elegant uttrykte det: "But what I know about is Texas, an' down here... you're on your own."

Groovissimo

Annar Follesø & Björn Nyman & Christian Ihle Hadland - Bartók

Meget vellykkede tolkninger av Ungarns store komponist.

Flere: