Identikit

Burning Airlines

CD (2001) - DeSoto / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Identitet: 1980

Med inspirasjon fra 80-tallet er Identikit en fengende og hardtslående plate.

Av Jan Olav Glette

07.06.2002

Det sies at musikken som man hører i sine tidlige ungdomsår preger en, og vil alltid påvirke den musikksmaken man har. Teorien kan ha en hel del for seg. I hvert fall er det slik at 1980-tallets pop og rock med keyboard og synthesizere er i ferd med å bli en vektig impuls, og kan høres som et
ekko i mye av dagens musikk, ikke minst punken. Band som Lefter Puller (nå dessverre oppløst), Les Savy Fav, Bluetip og The Dismemberment Plan er bare noen eksempler på akkurat dette. Det samme må kunne sies om
emocore-supergruppen Burning Airlines.

Jawbox-vokalist/gitarist Jay Robbins' (også en velrespektert produsent i punk/indierock-kretser) nye prosjekt som han startet sammen med Government Issue-kollega Peter Moffett (også kjent fra Wool) og Jawbox-bassisten Bill Barbot (etterhvert erstattet av Mike Harbin) er et så tydelig eksempel som noen på akkurat dette. I bandets lydbilde av hissige, drivende gitarer, dissonante melodier og hardtslående trommer finner man nok av referenser til 80-talls rock. Ved siden av kredible referanser som Gang of Four, Mission of Burma og The Pixies merker man at gitaristen har vokst opp med 1980-tallets catchy og fengende synthpop og musikk som for eksempel The Cars.

Burning Airlines kombinerer lettfattelige punk-pop med stakkato gitarriff
(à la Gang of Four), rytmisk og lekent bassspill og relativt svartsynte verdensbetraktninger.

Deres andre-album Identikit er nok en bekreftelse på trioens talent for
låtskriving med sin kombinasjon av catchy, nesten allsangvennlig uptempo
punk, på grensen mot indierock og popballader som kunne vært gjort av REM på sent 1980-tall.

Groovissimo

Television - Marquee Moon

Midt i punkalderen kom det frå New York ei plate som låt ganske så annleis. Så underfundig, så energisk og så visjonær at den aldri kan bli gløymt.

Flere: