cover

EVOL

Sonic Youth

CD (1986) - SST / Blast First / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Avant rock / Post-punk

Spor:
Tom Violence
Shadow of a Doubt
Starpower
In the Kingdom #19
Green Light
Death to our Friends
Secret Girl
Madonna, Sean and Me (aka Expressway to Yr. Skull)
Bubblegum

Referanser:
Swans
Lydia Lunch
The Stooges
The Velvet Underground

Vis flere data

Se også:
Daydream Nation - Sonic Youth (1988)
Confusion is Sex - Sonic Youth (1983)
Bad Moon Rising - Sonic Youth (1985)
Sister - Sonic Youth (1987)
Goo - Sonic Youth (1990)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


LOVE/EVOL

Starten på signingsferden mot indietronen. Med et par overflødigheter.

I forkant av EVOL forlot trommeslager Bob Bert Sonic Youth til fordel for Jon Spencers Pussy Galore. Steve Shelley erstattet Bert, og dette er altså det første albumet med de fire kjernemedlemmene. Her hører vi for første gang soundet som kan betegnes som klassisk Sonic Youth. Forankret i No Wave-estetikken, men mer låtbasert enn tidligere. Melodiøst og utfordrende. Med EVOL begynner også signingsferden mot indie-tronen.

EVOL er en logisk mellomting mellom den mer obskure Bad Moon Rising og den punk-orienterte Sister. Dog er den noe mer ujevn enn de begge. Lee Ranaldos bidrag, den poetiske In The Kingdom #19, er det mest eksperimentelle sporet. Ellers er plata hovedsakelig bygget opp rundt relativt konvensjonelle melodilinjer, og som alltid ligger Sonic Youths styrke i fremføringen av disse. Det kan virke som de på dette tidspunktet har blitt flinkere til å utnytte sine respektive instrumenter, og som nevnt innledningsvis har de funnet frem til et sound de hører hjemme i.

Platecoveret består av et bilde fra filmen Submit to Me av undergrunnsfilmskaperen Richard Kern. Bildet gjenspeiler noe av de psykologisk dunkle og de uhyggelige stemningene som karakteriserer tidlig Sonic Youth. Man kan kanskje si at coveret gjør at EVOL kan fungere som et soundtrack til de melodramatiske sex/vold filmene til Kern.

Den sju minutter lange Madonna, Sean and Me (bedre kjent som Expressway to Yr. Skull, og omtalt i coveret som The Crucifixion of Sean Penn) er en konsertgjenganger, og er en av signaturlåtene på EVOL. Og med åpningsfrasen We're Gonna Kill the California Girls, mener jeg de understreker seg selv som en motsats til lettsindig harmonisk rock.

Om man skal tillegge Steve Shelley noe av æren for retningsvalget Sonic Youth tok på EVOL er vanskelig å si. Sonic Youth har alltid vært et band i kontinuerlig utvikling. Men han setter utvilsomt preg på lydbildet uten å være dominerende. Særlig i instrumentalen Death to Our Friends kommer hans kvaliteter til sin rett.

Andre høydepunkter er Shadow of a Doubt og Secret Girl, men et par låter trekker ned. Jeg tyr som regel til skip-knappen allerede på Starpower. Den har sine øyeblikk, men selve melodien er i overkant banal. Og med sistesporet Bubblegum, en cover av Kim Fowley, blir det rett og slett flaut. Uten disse hadde EVOL allikevel tikket inn på respektable 31 minutter.

Kill yr darlings.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ed Harcourt - From Every Sphere

(Heavenly)

I'm aware that I'm speaking but the words come out wrong, So I'll put it across in a simple song.

Flere:

Bertine Zetlitz - Sweet Injections
Paul Weller - Catch-Flame: Live at The Alexandra Palace