cover

Stay Afraid

Parts & Labor

CD (2006) - Jagjaguwar / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Støyrock / Indierock / Alternativ

Spor:
A Great Divide
Drastic Measures
A Pleasant Stay
New Buildings
Death
Timeline
Repair
Stay Afraid
Springtime Hibernation
Changing of the Guard

Referanser:
Lightning Bolt
Black Dice
Hüsker Dü
Boredoms

Vis flere data

Se også:
Mapmaker - Parts & Labor (2007)
Receivers - Parts & Labor (2008)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Lekemonster

Skjeggete Brooklyntrio med støysirkus på både godt og vondt.

Det tok en liten stund før jeg fikk summa meg til å skrive om denne skiva, og forklaringen er egentlig ganske enkel - om enn kanskje utrolig tåpelig. Første gangen jeg satte på Stay Afraid så trodde jeg nesten at, av alle mulige ting, norske Locomotives hadde gjenoppstått i form av et hipt band fra Brooklyn. Nesten. Ikke at det ligner så forferdelig, men visse elementer i åpningslåta ga meg noen veldig rare flashbacks. Vokalen er ikke helt ulik Støps heller, og det var nok her jeg gjorde koblinga. Men der skal den tråden avsluttes, for selv om jeg er alene i rommet så kjennes det ut som folk stirrer på meg og tenker - fy faen du er teit. Det er greit det, altså.

Dette bandet er absolutt ikke likt Locomotives - i det hele tatt. Parts & Labor er altså fra Brooklyn, NY og Stay Afraid er deres første utgivelse på, for det meste, svært så pålitelige Jagjaguwar.

Parts & Labor er med Stay Afraid et nytt bekjentskap for undertegnede, men i etterkant har jeg følt trangen til å sjekke ut bandets tidligere prestasjoner - og fått mye igjen for det. Debuten Groundswell er en solid instrumentalskive mens Rise, Rise, Rise er en interessant kombinasjon av Parts & Labor og et annet nytt bekjentskap, Tyondai Braxton (fra Battles). På Stay Afraid så har fokuset blitt flyttet litt, og det bråker en del mer enn før.

Noen ganger så ønsker jeg likevel at de skal bråke enda litt mer for å dekke over det at et par av disse låtene er passe tarvelige. På Timeline for eksempel blir det litt vel mye sirkus. Death er også en mindre imponerende sak som jeg helst skipper. Der de lykkes er det derimot ganske suverent, og det er vanskelig å ikke falle for noe av dette, og det er låter som Repair, A Pleasant Stay, Stay Afraid og Changing of the Guard gode bevis på.

Det er noen steder på denne skiva hvor jeg synes det virker litt for kalkulert der hvor de kanskje prøver å høres mer uforutsigbar ut. Tekstmessig er det iblant noe ganske rart på gang her, men desto større underholdningsverdi. På Changing of the Guard får vi for eksempel dette:

"The past gets pasted on wasted pages unheard songs
Ghosts of burden howl, shopping terror, spitting error on the pile
Stacks of paper proof crude fuel for your fire
Sitting high with plastic vultures, elastic culture stretched too far..."

Vokalen er et lite uromoment her uansett, og det er noen ganger jeg bare har lyst til at vokalen skulle vært fullstendig fraværende, slik den var det på debuten. Siden debuten har mye skjedd egentlig, så at det høres annerledes ut nå er ganske så naturlig. En trommis har gått, en har kommet og gått igjen og enda en har kommet til. Stay Afraid er i tillegg en mye mer strukturert og melodisk affære, og har kanskje druknet litt i det den prøver på. Den største forandringen fra tre år tilbake er likevel det at låtene nå virker å være bygd opp rundt melodiene i mye større grad. Og med dette har vokalen fått en mye mer sentral rolle, kanskje mer enn skiva har godt av, men dette kan også ha litt med å gjøre at jeg har blitt ganske så glad i Groundswell.

Det er til tider ekstremt melodisk støy vi får servert, og dette bandet kan være ganske morsomt når de tar av. Men noe av det som gjør dette bandet såpass gøy er at de tilsynelatende tar i bruk det som faller inn – den røde tråden blir raskt både gul og blå iblant. Slike innfall har blant annet resultert i en western-style gitarsolo på A Pleasant Stay og noe sekkepipe-lignende opplegg på Repair.

Et band som lykkes med slikt samtidig som de klarer å opprettholde et såpass melodisk nivå innimellom støyen, da har de fått oppmerksomheten min iallefall. Ironisk nok er det som plager meg mest det at deres trang til å være så melodisk gjør at jeg ønsker meg litt mer monotoni, og det høres ganske kult ut når de opprettholder en slags monotoni og samtidig leker seg med diverse elektronikk – som på Springtime Hibernation.

Noe av det som gjør at Stay Afraid funker er altså noe av det samme som gjør at den ikke funker andre ganger. Men skiva er ganske så tøff den, altså.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Clientele - Strange Geometry

(Merge)

Tindrende vakker drømmepop fra et av Londons mest oversette band.

Flere:

Mahjongg - Kontpab
Arve Henriksen - Sakuteiki