cover

Slow Days With Nina (A Tribute to Nina Simone)

The Walkabouts

CD-EP (2003) - Shingle Street / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Pregløs hyllest

'Nina Simone is a temptress, a sharp-pointed conscience, a staggering stylist'. The Walkabouts, however, are not.

Åpningen på Setting the Woods on Fire (1994) er en av de tøffeste jeg vet om, og The Walkabouts har levert en rekke sterke plater i gråsonen mellom americana og folkrock. De har holdt på en kjent stil med riff som røsker litt og et brukbart driv i låtene en stund nå, men med Slow Days With Nina har de for alvor lagt inn krabbegiret, i sin hyllest til det nylig avdøde ikonet Nina Simone, som beskrives i coveret som "...a presence so human that in her hands joy and sorrow become the same thing."

Dette er ingen overdrivelse, og det er ambisiøst å lage nye tolkninger av såpass særegne og sublime prestasjoner som Simone sto for. Vokalistene Chris Eckman og Carla Torgerson har rene, fine stemmer begge to, og det er kanskje der litt av problemet ligger. Noe av det spesielle med Nina Simone var hennes helt spesielle, uvanlige stemme, plassert et eller annet merkelig sted mellom lyst og mørkt, og Chris & Carla klarer ganske enkelt ikke å gjenskape uttrykket hennes. Riktignok er ei heller dette platens anliggende, det hevdes også i coveret at dette ikke er et forsøk på å gjenskape magien, snarere et forsøk på å gjenskape følelsene. For meg blir dette en litt hul formulering; det magiske er vel nettopp at det setter følelsene i sving?

Hvor om enn er lykkes ikke The Walkabouts helt med denne EPen i å gjenskape følelsene vi satt igjen med etter å ha hørt Nina Simone. Det vi sitter igjen med er en håndfull helt greie sanger som forsvinner fra hukommelsen et par minutter etter gjennomhøring. Vurdert på egne ben, uten den åpenbare sammenligningen med inspirasjonskilden, er Slow Days With Nina en produksjon uten et klart mål, en plate som virker litt ubestemt og blek, som drukner i forsøket på å skape noe ektefølt, vart og vakkert.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


This Is Music Inc. - Krasnapolis

(Black Label)

Retrofuturistisk antihelt med et knippe moderne klassikere innen norsk undergrunnspop.

Flere:

Jim O'Rourke - I'm Happy, and I'm Singing, and a 1, 2, 3, 4
Vapnet - Döda Fallet