cover

Accelerate

R.E.M.

CD (2008) - Warner Bros. / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Collegerock

Spor:
Living Well Is the Best Revenge
Man
Supernatural Superserious
Hollow Man
Houston
Accelerate
Until the Day Is Done
Mr. Richards
Sing for the Submarine
Horse to Water
I'm Gonna DJ

Referanser:
The Byrds
The Replacements
Let's Active
dB's

Vis flere data

Se også:
Reveal - R.E.M. (2001)
In Time: The Best of R.E.M. 1988-2003 - R.E.M. (2003)
Around The Sun - R.E.M. (2004)
And I Feel Fine... The Best of the I.R.S. Years 1982-1987 - R.E.M. (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Vellykket aksellerasjon

REM ser i gamle minnebøker, blir inspirert, finner fram strengene og det gløder god og levende collegerock.

REM er levende legender. Det er få band som får samme oppmerksomhet og som det hele tiden stilles enorme forventninger når en ny utgivelse nærmer seg. Det er heller ikke lett å være REM, jo det er nok ikke så vanskelig sånn rent økonomisk sett, men musikalsk sett har de utfordringer. De tre siste studioalbumene har vært nokså ordinære, men med en backkatalog der majoriteten er klassikere, så blir det alltid at man sammenligner – og sier "alt var så mye bedre før". Min reise med REM startet i 1986 og Life's Rich Pageant, da verden med alle sine herligheter lå rett foran nesen min. Hva nå? 22 år senere – hvor er jeg, REM og verden nå?? Hva har skjedd? Jeg og REM er fortsatt venner selv om det er de eldre albumene som ruller rundt på vinyl/cd-spilleren min.

Accelerate er bandets fjortende album og mine forventninger var for så vidt høyere enn på lenge. Dette skyldes at livealbumet som kom ut høsten 2007 åpnet øynene på nytt igjen overfor et av mine definitivt favorittband de siste to tiår. Derfor var det med både en viss glede og skepsis da ryktene gikk på at gjengen fra Athens skulle trå til hardere enn noensinne.

Der andre band ofte på et eller annet tidspunkt får en trang og tar sjanser med å flørte litt med andre stiler, så har Stipe & Co forholdt seg til basisinstrumentene – med stemme, gitar, bass og trommer. Den eneste utskeielsen rent musikalsk sett var vel med Up (1998) – en heller mislykket affære, og heldigvis så kom de raskt "back to basic". Selv om jeg drømmer om at de snart tar en liten Byrds – det vil si at de lager et fullspekket country-album

Sant skal sies, dette åpner så friskt som bare det. Det er en ungdommelig, og spirituell Stipe & co som dundrer løs med Living Well Is the Best Revenge. Like vittig og fartsfylt blir det med Man-Sized Wreath og singelkuttet Supernatural Superserious (som også er albumets mest radiovennlige). Det virkes så gledesfylt og at det å kunne rocke er det morsomste av alt her på kloden. I forbindelse med lanseringen av albumet tok de seg for eksempel tid til å spille på bransjetreffet South by Southwest. Dette viser at de mener alvor på hva de står for og sine holdninger, og ikke minst hvilket eminent liveband de har vært og er i dag.

Litt roligere blir det på Houston med der åpningen lyder: "If the storm doesn't kill me, the government will". Stipe og hans tekster har alltid vært omfanget av mystikk, samt hans politiske klare uttalelser. I tittelkuttet tar han et (trolig) oppgjør med seg selv: The last thing I remember is climbing up the stairs, I threw the window open, challenging despair. I don't know what I need, I needed time, I needed to escape. I was the future turned upside down and hesitated.

Stipe er motivert og låter bedre enn på lenge, den fantastiske koringen drar minnene til trilogien Fables of the Deconstruction, Life's Rich Pageant og ikke minst Document, som er kanskje den mest sammenlignbare skiva. Mills og Berry viser at de leker og utfordrer strengene som da gjenspeiler seg i et band som gløder.

Jeg er glad for at den dalende formkurven har tatt snudd seg raskt oppover, og de nå har våknet før det ble alt for seint. Accelerate når ikke klassikerne (som det er mange av), men det er voksne karer som har forstått at alder har ingen grenser når det gjelder å spille og ånde opp for rocken.

Her er det mange perler som vil snurre rundt mang en gang.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Shins - Wincing The Night Away

(Sub Pop)

Dette er plata som kommer til å dele både fans og kritikere i to, fordi den er både tyngre og rarere enn sine forgjengere.

Flere:

Sufjan Stevens - Seven Swans
The Samuel Jackson Five - Easily Misunderstood