Astral Weeks

CD (1968) - Warner Bros. / Warner Music

Genre:
Rock

Stiler:
Folkrock

Spor:
Astral Weeks
Beside You
Sweet Thing
Cyprus Avenue
The Way Young Lovers Do Madame George
Ballerina
Slim Slow Slider

Vis flere data

Se også:
Down The Road - Van Morrison (2002)
Down The Road - Van Morrison (2002)
It's Too Late to Stop Now - Van Morrison (1974)
What's Wrong With This Picture? - Van Morrison (2003)

Ett spor:
The Way Young Lovers Do

The Way Young Lovers Do

Av Ingve Aalbu

26.03.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)

Jeg har hørt Jeff Buckley synge, skrike og scatte seg gjennom en 10 minutter lang versjon av "The way young lovers do". Jeg har hørt Maria McKee ta i så blodkarene sprekker på et liveopptak fra Cambridge i 1993. Jeg har hørt Nicolai Dunger forsøke å bygge opp et helt album rundt denne sangen.

Likevel kommer jeg alltid tilbake til Van Morrisons egen versjon fra "Astral weeks".

"We strolled through fields all wet with rain,
and back along the lane again,
there in the sunshine,
in the sweet summertime"

Har du først opplevd hvordan Van Morrison spaserer gjennom "The way young lovers do", er det ham du hører i fortsettelsen. Sangen er over på tre minutter og ti sekunder, men det føles som en halvtime. Stemningene nekter å stå stille. Van Morrison gjør flere vendinger i løpet av noen få minutter enn de fleste andre artister klarer i løpet av en hel karriere.

Han kommer dansende over elva, nesten som en ballerina, med frittflytende tekster og en stemme fra ei annen tid. Han har med seg poesi, jazz og blues, bøker av Yeats, Keats og Wilde, og synger fra et sted langt inni musikken. Dette er grenseløs folkjazz, besatt av en søkende sjel. Reisen er langt viktigere enn destinasjonen.

Van Morrison var helt i begynnelsen av 20-åra da han laget "Astral weeks". Albumet ble spilt inn i løpet av to døgn, med hjelp fra folk som Jay Berliner, kjent fra bandet til jazzlegenden Charles Mingus. Plata er hyllet inn i den samme lilla, lyseblå stemningen som preger baksida av coveret. Samtidig er det rikt, frodig og mørkt, som keltisk mystikk, som Irland.

Van Morrison hadde gjort store låter også før "Astral weeks". Jeg tenker ikke minst på "T. B. sheets", blant annet hørt med sjokkerende effekt i filmen "Bringing out the dead".

"Astral weeks" står likevel helt for seg selv.

Jeg fantaserer om å sette sammen ei samleplate med Van Morrisons største øyeblikk. Den skulle ha fått tittelen "Soul rush" og inneholdt storheter som "Listen to the lion", "Caravan" og "Into the mystic". Jeg ville ha åpnet med "And it stoned me" og rundet av med "Slim slow slider", nesten 80 minutter seinere. "The way young lovers do" hadde vært sikret en plass mot slutten, kanskje mellom "Tupelo honey" og "You make me feel so free". Jeg tror det ville ha blitt ei vidunderlig plate.

"The way young lovers do" er kanskje ikke den beste, største eller viktigste innspillingen til Van Morrison, men det er definitivt en av de mest enestående.

Hver gang jeg hører denne sangen, er jeg 17 år igjen.

"I kissed you on the lips once more,
and we said goodbye by the door in the nighttime,
yeah, that's the right time,
to feel the way that young lovers do"