cover

Lifeline

Ben Harper & The Innocent Criminals

CD (2007) - Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Soul / Soulrock / Americana / Blues / Bluesrock / Country / Voksenrock

Spor:
Fight Outta You
In the Colors
Fool for a Lonesome Train
Needed You Tonight
Having Wings
Say You Will
Younger Than Today
Put It on Me
Heart of Matters
Paris Sunrise #7
Lifeline

Referanser:
William Elliott Whitmore
Ry Cooder
Chris Whitley
Little Feat
Daniel Lemma

Vis flere data

Se også:
Live From Mars - Ben Harper & The Innocent Criminals (2001)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Balsam for ørene og sjelen

Dette er god lyd, god musikk og dermed legende for sjel og sinn når høstmørket senker seg.

Ben Harper er sjokkerende nok et nytt bekjentskap for meg! Desto artigere å få plata til anmeldelse og oppleve en musiker som evner å blande det kommersielle med kvalitet. Det er mye dempet vellyd å høre på Lifeline. Plata ble spilt inn etter at Harper og bandet hadde vært på turné i 9 måneder og stilte samspilte som få og med rutine nok til å spille inn og mikse plata på 7 dager i et 100 prosent analogt studio – akkurat som bluesfolka gjør det.

Det gir seg utslag i en plate med svært behagelig og varm lyd. Der høres som om Harper og bandet står i stuen din og spiller. I tillegg er lydbildet preget av akustiske arrangement, med kassegitarer, orgel, munnspill, varsom perkusjon, akustisk piano og en og annen hissig elektrisk gitar. Låtene kommer i bølger – de smyger seg innpå deg med Harpers fantastiske stemme i front. Det er slentrende, uanstrengt og fremfor alt behagelig å høre på. Lifeline er umulig å sette i bås, og det kommer av at Harper og bandet så til de grader behersker et vidt musikalsk spekter. Det kan være soul, pop, blues og rock i en og samme låt, som demonstrert i Needed You Tonight.

Harper er en klassisk soulsanger i måten han synger på, med en naturlig frasering og evnen til å hviske i det ene øyeblikket og så bergta deg med lidenskaplig trykk og full kontroll over det høye registeret i neste. Han minner om salige Lowell George fra Little Feat i det ene øyeblikket og så en ung Sam Cooke i neste øyeblikk. Han minner ikke helt lite om svenske Daniel Lemma heller, for de som husker hiten If I Used to Love You fra Jalla Jalla-filmen.

I enkelte låter, som perlen Say You Will, får han selskap av to ypperlige kvinnelige back-up vokalister som gir låta et deilig soulpreg. Piano-baserte Younger Than Today er nok en perle, mens Put It on Me viser at bandet kan rocke også, men ikke på en bråkete måte. Det er fascinerende hvordan bandet koker på en kontrollert og dempet måte. Da blir det nemlig så utrolig mer virkningsfullt når den korte slide-soloen kommer eller Harper tar av litt stemmemessig. Når det er sagt, så er det lite fokus på enkeltprestasjoner på denne plata. Det er helheten som teller, selv om vi på Paris Sunrise #7 får et lite, lavmælt glimt av hvor god Harper egentlig er på gitar.

Det er i det hele tatt liten vits å dissekere dette albumet i deler, for det er en organisk helhet som må nytes og lyttes til. Det er et svært anvendelig stykke arbeid. Det kan nytes i bilen, under akten, på nachspiel eller hvis du bare skal slappe av og la tankene vandre etter en lang dag på jobben. Jeg koser meg med dette albumet, og det tror jeg de fleste med sans for god musikk også vil gjøre.

Jeg for min del skal begynne å grave i katalogen til denne karen og ser for meg mange timer i Harpers selskap i tiden fremover.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


William Hut - Versus the End of Fashion Park

(Banana Party)

Du verden så treffsikker han er i sin melodiførsel, denne vemodige vestlending.

Flere:

Solveig Slettahjell Slow Motion Quintet - Pixiedust
Belle & Sebastian - Dear Catastrophy Waitress