cover

Tiger, My Friend

Psapp

CD (2005) - Arable / Dotshop.se

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Glitch / Drømmepop / Akustisk / Elektronika / Twee-pop

Spor:
Northdown Flat B1
Rear Moth
Leaving in Coffins
Calm Down
Velvet Pony
About Fun
Curuncula
King Kong
The Counter
Chapter
Tiger, My Friend

Referanser:
Natacha Atlas
Morcheeba
Beth Orton
Hoover (II)

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Psapp? Papp!

Kalkulert sjarmoffensiv fra Londons nordkant.

Psapp er duoen Galia Durant og Carim Clasmann fra London, og Tiger, My Friend er deres debutalbum. Mens Clasmann tar seg av det rent produksjonsmessige står Durant for vokalarbeidet. 11 poptronica-låter har de skjenket verden, uten at jeg tror verden vil gå av skaftet av den grunn. Riktignok er dette tidvis fint, men dytte elefanter opp trappene gjør det overhodet ikke, selv om enkelte nok vil la seg sjarmere av den varme, avslappende elektronikaen og de skrudde, smått bisarre lydinnfallene. Mine aversjoner mot Psapp ligger først og fremst i hva jeg anser som "kalkulert underfundig." For her skal vi jammen sjarmeres i senk! Den visuelle innpakninga er smekker. Illustrasjonene er til å fryde seg over. Jojomen, øyet kan bli stort og vått av slikt. Når det attpåtil nevnes at Matt Wasser bidrar på ølboks og at katten Splodge bidrar med pip og skrik blir man jo umiddelbart vennlig innstilt til skiva. Bedrøvelig er det da at det musikalske innholdet er omtrent så spennende som Morcheeba. Galia Durants luftige stemme flyter lekent og lett oppå Clasmanns fantasifulle knotteskruing som pisket melk i frappuccino, men er i det store og hele så pregløs og uengasjerende som duren av en sementblander. Nå bikker Durant heldigvis aldri over i Didosk nasal remjing, men jeg mistenker at hun har evnen, skulle hun forsøke, og slikt er jo skrekkelig.

Når det er sagt er ikke alt håp ute. Det er nemlig mye god lyd å spore på Tiger, My Friend, det kan vi ikke komme utenom. Carim Clasmann har jobbet med størrelser som Einstürzende Neubauten, Natacha Atlas og Susheela Raman og skaper en høyst levende og mjuk produksjon som står i grell kontrast til våre venner industristøyerne d'Berlin. De skarpeste kantene er omhyggelig filet ned, alle som én, og supplert med et vell av atmosfæriske og imaginære lyder som alle trigger hjernemembranen på de rette stedene. Her er lyden av pipende babyleker, nøyaktig slik de låter idet du uforværende tråkker på dem, her er fioliner og boblende, tetrislydende synthtoner, klingende uroer som kretser over barnevugger, halvt østeninspirert rytmikk, kassegitar, mjauende katter og mye annet som man kan fordype seg i om det skulle passe seg slik en lat søndagsmorgen. Er du ute i regnet kan du også lete deg frem gjennom trærne til Leaving in Coffins, en nydelig fire-minutterssak med skjøre fioliner, elegant koring og såre observasjoner fra Londons regntunge nordkant. Selv ville jeg nok ha foretrukket albumets nest siste startende låt, Chapter, sannsynligvis fordi den har en dunklere og mer taktfast rytme vandrende igjennom. Dessverre er den platas korteste spor på knappe to og et halvt minutt, hvilket godt kunne vært øket. Spesielt med tanke på den ørkesløst kjedelige tittellåta som avslutter albumet, som forresten ender i et halvt minutts silregn, noe som jo beskriver både skiva og byen den ble laget i greit.

Innimellom fungerer Tiger, My Friend riktig godt, slik som på Chapter og Leaving in Coffins. Andre hederlige låter fins også. Men mye låter papp. Kanskje er man i overkant negativt for et album som jo ikke begjærer annet enn å være beskjeden, høflig og harmløs poptronika, men det høres strengt tatt ikke ut som Durant og Clasmann har hatt det spesielt moro underveis. Tvert imot, albumet låter til tider humørløst, dovent og slitent, og det bør jo strengt tatt ikke en debutskive gjøre.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Thing - Garage

(Smalltown Superjazzz)

Fra det marginale til mainstream. The Thing viser vei.

Flere:

The Fall - Reformation Post TLC
Sufjan Stevens - The Age Of Adz