cover

X

Spock's Beard

CD (2010) - Mascot / Music Theories Recordings / Indie

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Prog

Spor:
Edge Of The In Between
Kamikaze
The Emperor's Clothes
From The Darkness
Quiet House
Man Behind The Curtain
Jaws Of Heaven

Referanser:
Marillion
Dream Theater
Edguy

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Speisa betasuppe

Spock's Beards tiende album X er ei speisa betasuppe som blander alt for mange ingredienser på en gang.

Amerikanske Spock's Beard har eksistert siden 1992 uten å få det store gjennombruddet i Skandinavia. I andre deler av Europa hvor progsjangeren er større derimot, har kvartetten bygget seg opp en lojal fanbase. De debuterte for femten år siden med The Light, og er nå ute med sitt tiende studioalbum, simpelthen kalt X.

Sentralt hos Spock's Beard står gode vokalharmonier som hører hjemme i et helt annet tiår enn det vi nå befinner oss i. Andre klassiske prog-elementer er også høyst tilstedeværende på X, som hviler tungt på synth- og pianotemaer, hyppige taktskifter, finurlige gitarsoloer og svevende stemninger.

Åpningen på X er som lydsporet til en film om mennesker som bortføres av små, grønne vesen i romskip: du blendes av de sterke lysstrålene i det synthlydene badet i høy diskant slår deg i bakken med all sin kraft. Låten er bygget over en klassisk pop-lest med nynnbar melodi og sterke vokalrefrenger. Tunge gitarriff balanserer låten, og rettferdiggjør progrockstempelet.

Etter en god åpning, går det dog dessverre kjapt nedover. The Emperor's Clothes peker seg fort ut som skivas oddeste spor. Det som starter så pent med klimpregitar og strykere, blir fort til en flau smak som brer seg i munnen når låta hopper fra breiale vokalkrumpspring a la Steven Tyler til totalt malplasserte blåsere det ene minuttet, og casiosynther med et midtparti bestående av a capella-harmonier det neste. Det hele over tekstlinjer som "Well, only Philistines could look upon these things. From the Teddy Bear pajamas, to the nipple rings". Man får følelsen av at det har blitt knasket en del hallusinogener her?

Den 17 (!) minutter lange From The Darkness er et annet eksempel på skivas svakheter. Det blir for spredt og for mange ingredienser som skal kjøres i kjøkkenmaskinen på en gang. En annen svakhet, er tekstversene som konsekvent rimer - uansett hvor dårlige de er - på Man Behind The Curtain. De er så komiske at låten kunne vÏrt med i både Grand Prix og som filmmusikk til Spinal Tap. Eimen av åttitall og puddelrock når tempoet roes ned på midtpartiet med kassegitarer og noe som skal etterlikne en obo, er ikke god. Skal man le eller gråte?

Det er helt greit å være uhipp og harry, så lenge det musikalske håndverket er solid. Spock's Beard er uten tvil en kvartett med dyktige, godt samkjørte musikere som låter deretter.

Allikevel kan det ikke redde X fra å høres ut som en samling låter innspilt helt uten tanke på helhetsinntrykket. Når enkeltlåter bikker mot 20 minutter, blir det dessuten vanskelig som lytter å holde konsentrasjonen og interessen oppe, til tross for at et uttall taktskifter og hylende gitarer gjør sitt beste for å prøve å holde deg fast. Etter endte gjenomlyttinger, sitter man igjen svimmel og med en urolig mage. Uten ønske om mer.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Okkervil River - Down the River of Golden Dreams

(Jagjaguwar)

Austins fineste følger opp en av fjorårets høydepunkt innen americana / folk-genren.

Flere:

The Streets - Original Pirate Material
Scorch Trio - Scorch Trio