Jazzmatazz, Vol. 4: The Hip-Hop Jazz Messenger: Back to the Future 4

Guru's Jazzmatazz

CD (2007) - 7 Grand / V2 / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Jazz + rap minus jazz

Guru glipper i forsøket på å skape jazz i et hip hop-landskap.

Av Ingvar Örn Thrastarson

Del på Facebook09.09.2008

Når en hiphopartist skal hedre jazz gjennom egen musikk, knytter det seg naturlig nok noen forventninger til hva den nye musikken faktisk inneholder av jazzelementer.

Jeg anerkjenner i høyeste grad at hva som defineres som jazz og dens elementer er et spørsmål om tolkning, og jeg ønsker ikke å forsøke meg på en slik definisjon her. Men graver vi litt i Gurus fortid finner vi fort ut hva jazz var for ham. Under tiden i Gang Starr viste han frem sin interesser for jazzens vesen titt og ofte. Noe av det mest minneverdige duoen gjorde, kom til på slutten av 80-tallet, da de samplet så godt som hele jazzhistorien, presset det hele innenfor fem minutter, rappet og redigerte helt til de endte opp med låten Jazz Thing. "Jazz-rap" var født.

"We have certain formulas, but we update them with the times, so the rhyme style has elevated, the style of beats has elevated, but it's still Guru and Premier". Slik introduseres Gang Starr-albumet Moment of Truth (1998) av Guru, og etter hans tredje Jazzmatazz-album Streetsoul å dømme, er dette en mentalitet han tilla sin solokarriere, og også i stor grad lyktes med.

Av de elementer han beholdt mellom disse to produksjonene, er evnen til å kombinere jazz og groove med fremdrift den viktigste, og dette er noe han dessverre har mislyktes med på den foreløpig siste stasjonen på Jazzmatazz-toget.

De fleste av jazzelementene Guru benyttet seg av på Streetsoul, blant annet i jazz/hiphop-hybriden Plenty i praktfull fusjon med Erykah Badus tørrustne stemme, er borte i denne produksjonen. Det nærmeste han kommer denne gangen er en rip off av Jamie Cullums Gorillaz-produserte Get Your Way, og det lille innslaget av trompet med mute i et forsøk på å krydre fra før av kjedelige Universal Struggle. Hva fremdrift angår finner jeg kun ett spor av gammel storhet i organiske This Is Art. Den jazztromme-orienterte grooven (mye Ride-cymbal) og et enkelt, men fengende bassriff er i seg selv frisk, men det er Gurus feilfrie flow som virkelig bærer låten. Det er i et slikt lydelement han trives absolutt best, og han viser med denne at han ikke har glemt gamle kunster.

This Is Art fremstår som en kontrast til svært så stasjonære State of Clarity, Connection og Fine and Free. Ikke en gang god flow kan drive disse låtene fremover, og det synthpregede lydbildet i førstnevnte er kaldt og intetsigende.

Det akkordiske materialet på platen er så absolutt ikke en jazzhyllest verdig, og da sikter jeg kanskje hovedsaklig til sistelåten Living Legend, som er akkurat like lite spennende som synthens tersbaserte introduksjonstema tilsier. Anti-Bush sangen Kissed the World fyller sin funksjon bedre som politisk propaganda enn den gjør som en musikalsk fest. Beaten er basert på totos udødelige klassiker Georgy Porgy og kunne med stor fordel vært gjennomarbeidet med en del høyere autensitet.

Kort sagt er det fjerde Jazzmatazz-albumet en skuffelse, men det henger kun sammen med undertegnedes visshet om hva Guru er kapabel til som musiker. For en fantastisk musiker, det er han. Og hans genialitet som rapper ligger for øvrig kledelig ubeskjedent forkortet i hans alias; Gifted Unlimited Rhymes Universal.

Feedback - lesernes mening

Tor Hernan Floor

2008-09-10Flott anmeldelse dette men..

En ting som er utelatt her som er essensielt for at denne skiva har blitt såpass mye dårligere er at Dj Premier er borte, kanskje for godt fra Guru´s musikk. På de 3 første var han i alle fall innom og skrudde noen svært gode beats, mens her har han forsvunnet helt. Istedet har Guru begynt å arbeide med den forholdsvis ukjente Solar (som ikke er MC Solaar som det står i artistinformasjonen her...) som også jobbet med Guru på Guru Version 7.0 (som er hans absolutt dårligste plate ever..) og som har måttet tåle utrolig mye kritikk for å lage ensidige og kjipe beats. Jazzmatazz 4 er intet unntak for den unge Solar, og med en svakere og svakere Guru på Mic´en er det heller ikke mye igjen til et overskuddsprosjekt som dette.

Se her for Solarinfo: http://www.discogs.com/artist/Solar+(5)

Ellers er jeg veldig enig i at Guru er en av vår tids største musikere, og Jazz Thing er en av de låtene som oftest blir glemt når man skal summere opp de beste hiphop låtene som er laget. Stå på Ingvar!

Ingvar Örn Thrastarson

2008-09-10Nesten for enig

Denne "MC Solaar" som det er referert til i artistinformasjonen, er ikke ført opp av meg. For meg personlig står savnet etter Premo skrevet mellom linjene, når jeg så nostalgisk legger frem om hvordan det var i denne fantastiske duoens glanstid. Er enig i at det kunne vært atskillig mer kjøtt på beina, både hva Solar, og hva Gurus andre prosjekter angår. Og jeg er så grunnleggende enig i det du sier om Version 7.0!

Takk for tilbakemelding, Tor!

Bjørn Hammershaug

2008-09-11Solar, Solaar, Solan?

Jeg har ansvaret for Solaar-blemmen. Den er nå rettet opp. Grunnen til at jeg havnet i en stuss - for jeg sjekket det nemlig - var at også Discogs hadde ført opp Solar med Claude M'Barali - altså MC Solaar - som hans ekte navn...

Tor Hernan Floor

2008-09-12Beste Gangstarr låt?

I mitt nostalgiske hjørne så kom jeg over denne: http://www.youtube.com/watch?v=HFQQeUNaZtc&feature=related
videoen på Youtube hvor Guru og Premier viser hvor skapet skal stå hen på en måte som er minneverdig. Mye bra videoer fra de to også!

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: