cover

Østfoldminner

Diverse artister

2 x CD (2006) - Normann / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Evergreen / Vise / Revy / Gammeldans / Gitarjazz / Vaudeville / Humor / Folkemusikk / Marsj

Spor:
Den Lille Hytta Ved Tjernet
Jeg Går og Lengter Hjem Til Norge
Seterjenten Jodler
Siljeholmvalsen
Marie-Louise
El Baion
Hilsen Til Torp
Det Sku' Jeg Gjøre Gratis
Vårsang
Sierra Sue
Ararat
Jeg Vet at Du Venter
Kentucky Vals
Senora Taturatatei
Kongstens Hambo
Skogstjernen
Vesle-Blakken
Opus 7
Slåttond
Madeleine
Hvalervals
Good Night


Hankø-Valsen
Om Jeg Bare Var Millionær
Madeleine Fra Paris
Vel i Havn
Sjømanns-Skryt
Det Er Våren
Vår i Bamselia
Under den Hvite Bro
Fullemann
Hver For Seg - Men Ikke Sammen
Tøffelhelten
Funkisreinlender
Lille Venn
Bli Me' På Hybel'n Min
Snekka, Madammen og Jeg
Aa Herregud å Skal Jeg Gjøra Nå
Espana-vals
Rio
Frühlingsrauschen
Sollys
Var Det en Drøm
Den Norske Løve

Referanser:
Einar Rose
Alf Prøysen

Vis flere data

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Skattekiste fra Østfold

En døråpner til glemt populærkultur og et panorama over en rik underskog av musikalsk og poetisk talent.

Fra våre gode mennesker i plateselskapet Herman/Normann records, en av Østfold fylkes etter hvert betydelige kulturinstitusjoner, kommer her en skattekiste av de største og sjeldne. På en dobbel-CD inneholdende 44 spor stifter vi bekjentskap med et helt mannskap av artister fra sveivegrammofonens dager, som alle har til felles at de hadde sitt opphav i fylket mot svenskegrensen.

Nok en gang har Edgar & Wenche Normann, og Trygve Hernæs trukket veksler på samlingene til Mossetraktenes store platesamlere Villy Jakobsen og Tore Larsen. Resultatet er fantastisk, en døråpner til glemt populærkultur og et panorama over en rik underskog av musikalsk og poetisk talent som stort sett bare kjennes i dag av såkalt spesielt interesserte.

Anonymiteten bør opphøre med Østfoldminner, som er et lite tittehull inn i en stor verden av fantastisk underholdningsmusikk i perioden cirka 1920-55. Østfolds lokalradioer bør plugge utgivelsen for hva det er verd, og fantes det rettferdighet burde Edgar Normann få en bred sendeflate i NRK1 i beste sendetid på bakgrunn av denne og tidligere utgivelser. Skulle vi pukke på et minus, er det mangelen på bakgrunnsinformasjon om de forskjellige utøverne i det særdeles sparsommelig utstyrte innleggsheftet. Kutten vi hører vekker ikke bare begeistring og lyst til å høre mer, men også nysgjerrighet etter å få vite litt om utøverne, både de mer eksentriske stemmene og de instrumentelle virtousene.

Utenom dette lille aber, hva får vi ikke i stedet servert av gull fra de gamle riller? Det er sannelig et sammensatt utvalg, spennet går fra gammalmodig smørsang til folketoner og (ett) klassisk innslag. Bredest representert er Herberth, en allround-underholder i Einar Rose-tradisjonen av norsk vaudeville som nøt stor popularitet i sin tid. Nivå på tekst og melodi er høyt, humoren virker den dag i dag, selv om de mange referanser i tekstene til samtidige forhold roper etter utfyllende kommentarer i et innleggshefte. Hvor mange under 70 forbinder noe med navnet Von Porat (Norges til alle tider største bokser) i dag?

Herberths rake motsetning er Øystein Frantzen, som serverer kontinental og sofistikert salongmusikk akkompagnert av Kristian Haugers orkster. Sistnevnte var for øvrig en av mellomkrigstidas helt store låtsmeder, en ener i norsk sammenheng.

Simon Edwardsen er platas mest utpregede smørtenor, en real Østfoldgigli med alle patosknapper lysende rødt. Midt mellom ytterpolene Herberth og Edwardsen finner vi den fine, men glemte Severin Nythe, som gir oss gjennomarbeidet, sofistikert trekkspillbasert pop! Stemmen er velmodulert og behagelig, opplagt et betydelig sangtalent. Lytt til hans frydefulle versjon av Hankø-valsen (1933) og bli overbevist! Den mer kjente (i dag) skuespiller Ola Isene er det perfekte kontrapunkt til Nythe med platas snurrigste innslag: Noveltylåta Ararat fra 1931. Mens vi først er inne på det kuriøse, det må nevnes at plata gir oss en syngende Toralf Tollefsen. Novelty-teksten Om Jeg Bare Var Millionær (1935) er refrengsang til hans sedvanlig briljante spill. Trekkspillvirtousen, vårt største accordionist-navn internasjonalt, er også representert med andre innslag.

Barnestjernen Astrid Duncan utviser sitt jodletalent på den sjarmerende upolerte Seterjenten Jodler (1939), mens Søstrene Ladim foredrar Vårsang (1955). Disse søstrene var, som sine kollegaer Bjørklunds, norske spinn på Andrew Sisters, komplett med koringsharmonier og klokkeren sang.

Innslagene med Torhild Lindal minner oss om at hun hadde en karriere utenom innspillingene hun huskes for, de med Alf Prøysen. Her synger hun svisketraveren Under den Hvite Bro solo, drar sydover i latinosangen El Baion og lander til slutt i Paris i den smygende sensuelle Madeleine fra Paris (alle 1955).

50-talls sangfuglen Åse Wentzel (aktuell med samleplate et par år tilbake) hører vi en sjelden spilt duett med Margareth Stene (Kentucky Vals, 1951). Alle har jo startet et sted, Wentzels røtter lå her, og hun ble senere en av våre fineste populærsangere i etterkrigstida, nesten klassisk i sin tilnærming til stoffet.

Erling Stordahl og Gunnar Engedahl gjør seg gjeldende både i samspill og solo (Stordahl). Den sentimentale klassikeren Vesleblakken (1955) er naturligvis med, men vi får også Stordahl i samspill med felemester Torleiv Bolstad på Vår i Bamselia (1953), et feiende friskt folkemusikalsk brudd med det tilvante Stordahl'ske sound. Virkelig en godbit!

Høyt humør finner vi også hos Osvald Svendsen som serverer fyllekomikk i den betimelig titulerte Fyllemann (1931). Dette er kvalitets lavkomikk i en tradisjon som lever i beste velgående. Svendsens vise er lagt til Oslo, det er også visa til Carl Struve (Hver For Seg, 1950). Begge treffer Oslotonen, hverdagsfatalismens nøkterne humor slik vi kjenner den fra revyens gullalder. Oslotonen preger naturligvis den store Arne Svendsen, som høres i tidløse og velkjente ve-klage over ektestandens forgremmelser: Tøffelhelten (1929).

Tydeligere kan ikke det geografiske opphav signaliseres enn i navnet Mossegutta. Her bidrar denne muntre gjengen, et tredvetallets Dizzie Tunes, med Lille Venn (1941). Fint musisert er denne vemodsmuntre sangen med den uvanlige besetningen mandolin, munnspill og gitar. Den særegne klangen er milevidt fjern fra den typisk trekkspillbaserte norske populærmusikken fra perioden.

Når det gjelder Østfold for øvrig er ingen kompilasjon som dette komplett uten Robert Normann. Her er han representert med sin egenkomponerte Opus 7 (1943) i samspill med gruppa Syv Muntre. Ytterligere kommentar tør være overflødig, bortsett fra at Hermann/Normann records' fem CDer med gamle Normann-innspillinger er høyt anbefalt for alle lesere av denne melding.

Undertegnede kan vanskelig skjule sin generelle begeistring for Sten Nilsen. Primært var han den store illustratør av bok- og magasinforsider, men han skrev også bøkene om Soppen Popp og spilte inn sjømannssanger. Hans varme stemme framfører Vel i Havn (1955) sammen med gruppa Gutta Ombord. Sammen bedriver de noe fantastisk komp-arbeid med slagverksstikker eller hva det er. Lykkelige eiere av den gamla originalplata vet at b-sida er, om mulig, enda mer fengende enn sporet vi hører her.

På Østfoldminner får vi for øvrig servert et variert utvalg sjømannssanger, hvor de faste temaene hjemlengsel, far og mor og det hvitmalte hus der hjemme er med. Knut Roen bidrar med en vennlig parodi på hele genren i Sjømanns-skryt (1950).

Trekkspillet var det dominerende instrument i norsk populærmusikk hele første halvpart av forrige århundre. På plata hører vi trekkspilltoner på en mengde kutt, og i solotapning gis vi instrumentalnumre med bl.a Arnstein Johansen, Walstrøms Kvartett og en Svend Tollefsen (i slekt med Toralf??).

Som nevnt innledningsvis vil brorparten av utøverne på denne plata fortone seg som fjerne og ukjente for folk flest i dag. Til og med interesserte vil nok støte på et og annet navn de ikke har vært borti før. Noen av artistene er omtalt i tilgjengelige oppslagverk, men de aller fleste synger til oss fra dunkle gjemmer i historiens mørke. Vi kan for eksemplenes skyld nevne Trygve Osvald, Harald Anker-Eriksen, Simon Edwardsen (med den storfelte Sang i Sollys, 1923) og gruppa Gutta i Røiken (utrolig fengende Hvaler-Vals, 1931). Et realt funn blant de glemte gutta må være Arthur Ståhl. Hans sang Hybel'n Min fra 1931 er platas absolutte mest dristige spor. Ståhl synger om en småbrisen sprade som beser "dameben" på by'n og lovpriser den utkårede for sin "deilighet" før han eksplisitt inviterer til en one-night stand på Hybel'n Min. Utrolig. Arthur Ståhl hadde neppe holdt mange runder på feministmagasinet Fett sitt julebord!

De eldste kuttene får vi til slutt, som en avrunding på en perfekt aften med de gamle dagers Østfold-pop. Øivind Aasekjær framfører Reidar Thomessens eviggrønne måneskinnsvals Var Det en Gang. Innledningssetningen til teksten dannet i sin tid tittelen til nostalgiprogrammet Husker Du i NRK, et program hvor komponist og taffelpianist Thomessen var hyppig gjest. Som coda hører vi Thorstein Nielsens trekkspillversjon av Oscar Borgs marsj Den Norske Løve. Vel blåst!

Dette er en arkivutgivelse som ikke kan fullprises nok. Alle de involverte har gjort en strålende jobb. Plata er et rent overflødighetshorn. Kom gjerne med en volum II. Lag en hel CD med bare Sten Nilsen! Edgar Normann og alle hans hjelpere - vi elsker dere! Men: Gi oss et fyldigere hefte med litt bakgrunnsopplysninger hvis det blir et nyopplag. Uansett: Topp score fra Østfold!

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Dizzee Rascal - Showtime

(XL)

19-åring fra London hamler opp med hip hop-storheter på begge sider av dammen. Big up!

Flere:

Katatonia - Viva Emptiness
Jens Lekman - Night Falls over Kortedala