cover

Antony and the Johnsons

Antony and the Johnsons

CD (1998) - Secretly Canadian / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3


Ett spor:
Cripple and the Starfish

Cripple and the Starfish

I utgangspunktet er det lite eller ingenting som tilsier at jeg skulle falle for "Cripple and the Starfish".

Den ble opprinnelig skrevet til en av kabaretene Antony Hegarty satte opp på New Yorks homofile undergrunnsscene på 90-tallet. Og jeg kan knapt tenke meg noe som står meg fjernere enn New Yorks homofile undergrunnsscene. Jeg snur i døra bare noen nevner ord som "kabaret", og har store problemer med alt jeg oppfatter som teatralsk og pompøst. Som heterofile middelklassenordmenn flest, identifiserer jeg meg med ting som er "jordnære" og "ekte". Jeg liker dongerybukser, ensfargede t-skjorter og countrymusikk.

Likevel er "Cripple and the Starfish" på samme tid en av de vakreste og mest sjokkerende sangene jeg har hørt. Den kombinerer det sublime med det mest nedrige og vonde. Den forvirrer og fascinerer meg. Den beveger og skremmer meg på en måte jeg ikke kan huske å ha opplevd før.

It's true I always wanted love to be
Hurtful!
And it's true I always wanted love to be
Filled with pain
and bruises


De første gangene jeg hørte den kunne jeg da også knapt tro det jeg hørte. Ordene Antony sang til den sørgmodig vakre melodien virket nesten ubegripelig brutale. Men etter at jeg hadde konsultert et teksthefte og det faktiske innholdet omsider fikk sunket inn, har det vært nettopp kontrasten mellom teksten og framføringen som har fortsatt å trekke meg tilbake.

Yes, so Cripple-Pig was happy
Screamed "I just completely love you!
And there's no rhyme or reason
I'm changing like the seasons
Watch! I'll even cut off my finger
It will grow back like a Starfish!


"Cripple and the Starfish" beskriver et offer og en overgriper. Fortellerstemmen tilhører offeret, og vedkommende motsetter seg ikke det som skjer. Tvert i mot trygler han eller hun om å bli nedverdiget og mishandlet. Overgriperen bare kjeder seg, kikker på klokka - og slår.

Det må ligge en historie bak her, men jeg er ikke så sikker på om jeg vil høre den.

Det er ikke enkelt å høre et menneske være så selvutslettende. Det er ikke enkelt å forholde seg til noen som søker forløsning i det ytterste mørke. Og det er et helvetes tema for en popsang.

Sangen ville da også falt helt flatt hvis den hadde blitt sunget av noen annen enn Antony, en av de mest særegne stemmene du noen gang vil få høre. Mot et mykt bakteppe av piano, fiolin og en nærmest antydet rytme, blottstiller han seg fullstendig. Du vet ikke om han er mann eller kvinne, svart eller hvit, ung eller gammel. De vonde ordene framføres uten noe forsøk på å skjule mennesket bak. Mens melodien bølger seg fra det intime til det dramatiske, er Antony med sin rå, skjelvende innlevelse naken og sårbar for hele verden.

Selvsagt vet han at han risikerer å bli latterliggjort. Selvsagt vet han at mange vil oppfatte ham som både teatralsk og pompøs. Men det spiller ingen rolle. Det eneste som betyr noe, er å prøve å nå den kjernen av menneskelighet og sannhet han vet er innen rekkevidde. Og når han klarer det, sprenger Antony grensene for overfladiskheter som geografi, kjønn og legning. Da gjør han "Cripple and the Starfish", grufull og bisarr som den er, til noe oppløftende og livsbejaende. Da synger han for og til alle.

I'll grow back like a Starfish
I'll grow back like a Starfish
I'll grow back like a Starfish

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no
pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Martin L B
2004-09-02Strålende album indeed

Bra anmeldelse av Arild N, så jeg vil ikke føye til så mye. Har hørt på en cdr av denne plata et par år nå (ettersom den ikke var tilgjenelig på cd). Den er og blir en strålende oppvisning i låtskriving, arrrangering og ikke minst vokalkunst. Anbefaler også den enda bedre ep'en I Fell in Love With a Dead Boy og livealbumet med Current 93 (som oppdaget Antony). Forresten er jeg nokså sikker på at det nye albumet er utsatt til jan/feb 05.

Øyvind
2004-09-02Smektende og vakkert

Artig anmeldelse. Supersmektende musikk, meget vakker. Ante ikke at de kom med ny plate nå, så det var gode nyheter. Anbefales på det varmeste til folk med sans for Thomas Dybdahl, Nick Cave, Low og slikt.

Carolin
2006-08-07er det noen som kjenner til Anthony & the Johnsons sang: Why am I still socking on your dick????

hei jeg leter etter en sang jeg hørte på radio...

er fan av Anthony & The Johnons og selvsagt han som har sangen...men jeg finner den ikke!!! Vet noen der ute hvordan man får tak i den??

Det jeg hørte på radio var et konsert opptak fra 96 i New York der han sang den....sangen er bare helt rå!!!

Kan noen gi meg tips om dette hadde det vært supert....
på forhand takk Carolin

-hammers
2006-08-07Antony: Still sucking...

Sangen du henviser til er i hvert fall å finne på denne samleplaten som vi har omtalt her på groove:
http://www.groove.no/html/review/65293271.html

Antony er ikke kreditert på platen, men det er nok han som synger ja. Platen kan bestilles fra Voodoo Eros sine hjemmesider.

Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo