cover

Capture & Release

Khanate

CD (2005) - Hydra Head / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Drone / Doom / Støy

Spor:
Capture
Release

Referanser:
Sunn O)))
Burning Witch
Earth

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Closer, come closer

Abstrakt doom av seigeste merke komplett med dirrende bass, seigere riff enn du trodde var mulig og feedback som skjærer hull i ørene.

Disharmonisk til det groteske, kvernende, dronende og uutholdelig tregt. Her har du dødsrikets egen bakgrunnsstøy, komplett med skrikende feedback som skjærer i ørene og en vokalist som drar sin ekstremvokal til ytterste grense. Det sies at Alan Dubin enkelte ganger tar så hardt i at han besvimer av det. Atmosfæren er grufullt mørk og smertelig dyster. Dette er ikke skiva du drar frem på et lystig nachspiel og spesielt IKKE på vorspielet.

Khanate overfalt meg med sin selvtitulerte debut. Den føltes som et frontalangrep fra ingensteds, en trykkende bølge av skurrende bråk som klemte meg ned til jorden. Elektriske hvinende lyder akkompagnert av en monotoni som syntes uoverkommelig. Vanvittig massivt, forferdelig tungtfordøyelig. Støyen var repeterende på sin måte, men hadde allikevel nok av nyanser og variasjoner til at den fascinerte. Jeg elsket den, og lytter fremdeles til skiva hver eneste gang det riktige humøret melder seg.

På Things Viral (2003) valgte bandet å gå en litt annen vei. Stillheten som virkemiddel fikk slippe til i enda større grad enn før, og resultatet var en litt langtekkelig og kjedelig sak som ikke klarte å fenge eller skake opp på samme måte som debuten (dersom doom av denne typen i det hele tatt kan kalles "fengende"). Derfor er det godt å se at Khanate har begynt å søke tilbake til røttene sine. Capture & Release har heldigvis flere likheter med den første fullengderen enn Things Viral.

Capture & Release består av to spor, som til sammen varer i nesten 45 minutter. Det er overflødig å i det hele tatt nevne hvor tregt det går. Dubins ytterst klaustrofobiske vokal sammen med den durende bassen som nesten til enhver tid dominerer lydbildet, er en uslåelig kombinasjon. På det mest intense kjennes det ut som om jeg er låst inne i et knøttlite rom som langsomt fylles med forurenset vann uten mulighet til å unnslippe. Frykten og den deprimerende svarte tonen er til å ta og føle på.

Capture er første låt ut og den skjærende vokalen flettes inn i de makabert dystre, men enkelte og trege riffene med det samme. Riffene omkranser Dubins røst, svømmer rundt den, men drukner den aldri. Gitarist O'Malley, som er mer kjent fra Sunn 0))), får aldri muligheten til å bevise sin dyktighet. Det er riktignok heller ikke meningen. Gitaren brukes i stedet som et virkemiddel for å skape et så trykkende og bunnløst vakuum som overhodet mulig. Dette er pur doom. Bassen er kraftig, mektig og altoppslukende. Vokalens ekkoeffekter skaper en ny og skremmende dimensjon.

Release starter forsiktigere. En nesten nølende og dronende lyd er alt som høres de første minuttene, helt til Dubin igjen trår inn i arenaen og skriker som om det skulle gjelde livet. Med de fortvilte og nærmest psykotiske hylene hans, kommer også ubehaget veltende tilbake. En uggen og klam magefølelse klemmer seg fast i mellomgulvet. Khanate har virkelig funnet seg selv igjen. Dette lyder minst like ektefølt og margskjærende som for fem år siden. Denne kvartetten kjører en svært smal og kunstnerisk musikkstil, men det de holder på med er stort. Uansett om du hater eller elsker dem er det umulig å stille seg likegyldig til Khanates særegne komposisjoner.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Domenico+2/Kassin +2/Moreno +2 - Sincerely Hot

(Luaka Bop)

Tre musikere som ikke kjenner noen begrensninger leverer langt over pari.

Flere:

The Knife - Tomorrow, In a Year
The Modern Lovers - Modern Lovers