cover

Three

Sugababes

CD (2003) - Island / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Soul / R'n'B

Spor:
Hole In The Head
Whatever Makes You Happy
Caught In A Moment
Situation's Heavy
Million Different Ways
Twisted
We Could Have It All
Conversation's Over
In The Middle
Too Lost In You
Nasty Ghetto
Buster
Sometimes
Maya

Referanser:
Spice Girls
All Saints
Bertine Zetlitz

Vis flere data

Se også:
Angels With Dirty Faces - Sugababes (2002)
Change - Sugababes (2007)
Catfights and Spotlights - Sugababes (2008)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Finfin fjortispop

... and a spoonful of soul makes The Sugababes go down.

Når man er en 31 år gammel herre er man litt forsiktig med å strø om seg med meldinger som "...ellers syns jeg det er en del bra på den nye skiva til Sugababes!" i sosiale lag. Slikt avgir gjerne en beklemt stillhet i omgivelsene - en stemning gitt av samtalepartnernes nervøse kremting mens de med flakkende blikk prøver å lokalisere nærmeste nødutgang. Jepp, årevis med møysommelig samlet kred, bygget på navnedropping av 'solide' navn som Talk Talk, This Mortal Coil, Massive Attack og Global Communication, kan gå på en lei smell der, gitt. Effekten er mye den samme som om man hadde lettet seg for luft hos Kongen i Statsråd, så man bør sørge for å ha en temmelig solid sosiologisk, antropologisk og/eller musikkhistorisk argumentasjon i bakhånd.

Jeg taler av erfaring. Nei, jeg har ikke sittet ved Kongens bord, så det må bety at jeg snakker om det andre - at jeg på ett eller annet tidspunkt har kommet til å nevne at jeg har sansen for disse britiske sukkersnuppene. Mer nøyaktig for ett år siden, da jeg kom i skade for å levere en - selv for meg - overraskende positiv omtale av Threes forgjenger; Angels With Dirty Faces. Vel, skaden er tydeligvis ikke blitt bedre: Her sitter jeg igjen, i spennet mellom å gi Sugababes en sterk firer eller en svak femmer. Som du ser har det blitt en (sterk) firer. På tide å mobilisere kulturell kapital:

Jeg finner ikke denne gang like store endringer i Sugababes' uttrykk som de jeg fant mellom debuten og Angels With Dirty Faces. Man kan merke at leflingen med UK Garage er skjøvet i bakgrunnen til fordel for en kvantitativt større utredning rundt eldre genre som soul og r'n'b. Jeg tror det er en fordel på to måter: For det første blir platas eneste garage-nummer, Situation's Heavy, mer slagkraftig uten andre likelydende spor å drukne i. For det andre tror jeg konsentrasjonen på mer 'tidløse' stiler som soul og r'n'b gir dette albumet en bredere tidsflate å jobbe på. Jeg mener ikke nå at Sugababes' uttrykk ligger utenfor tid og rom - de er så absolutt barn av sin tid, fylt med neo-soul i programmerte lydomgivelser. Likevel synes jeg å merke at jentenes vokal ligger plassert litt mer fremtredende og selvsikkert i sentrum av lydkulissene denne gangen. Det tror jeg er klokt. De kontemporære fiksfakseriene blir liggende mer i bakgrunnen, uten å ta fokus bort fra Sugababes' vokale talenter.

Three bærer heller ikke i seg en up-tempo spydspiss å brake inn i listesingelmassen med. Førstesingelen Hole In The Head er på ingen måte den samme friskusen som Freak Like Me var på forgjengeren, men den duger helt fint å vippe hodet rundt i coole sirkler til. Og selv om jeg aner at jeg kommer til å gå lei av den relativt raskt, så er det en fin oppvarming til albumets sterkeste øyeblikk; Whatever Makes You Happy. Det er her inne jeg finner kjernen av denne trioens sjarm: I ungdommelig overmot pøser jentene på med absolutt hele sitt repertoar og metter låta med overlappende vokal rytmikk, harmonier, fills, trøkk, iver og pur, pur uttrykksglede. Mutya, Keisha eller Heidi har neppe noen mulighet til å tangere Beyoncé Knowles hva gjelder høy divafaktor og vokal stødighet. Men, det er like fullt en rein fryd å høre på, og det etterlater liten tvil om at denne trioen 100% tror på og koser seg med musikken de lager.

Med Spice Girls-aktige Caught In A Moment sklir babene over i ballademodus, og det er nesten påtrengende åpenbart at de forsøker seg på en ny Stronger. Et godt forsøk, men personlig faller jeg mer for de dramatisk malte harmoniene og teenybop-lidelsene i Too Lost In You. Sporet er for øvrig, sammen med den snertent rytmebrudne We Could Have It all, en liten påminnelse om at vi kan trekke en temmelig rett linje fra Sugababes og tilbake til All Saints i deres mest tindrende øyeblikk. Utover dette er låtmaterialet plassert temmelig stabilt rundt et område midt på bjørka. Det er kun In The Middle som graver seg inn som sjenerende og aktiviserer 'skip'-refleksen for min del.

Three viser at Sugababes klarer å holde fortet noenlunde intakt, men med en så åpenbart sparsommelig holdning til utvikling lurer jeg på om de ikke står i fare for å rulle over i et litt for komfortabelt og stabilt sideleie. En ting jeg for øvrig alltid har lurt på er hvorfor soul/r'n'b-skiver har en tendens til å ha et vanvittig høyt antall låtskrivere. Og videre; hvorfor dette har en tendens til å slå ut i et temmelig homogent materiale. På denne skiva står for eksempel hele 27 personer kreditert som bidragsgivere i kategorien 'komponist'. Er det fordi så mange i kretsen rundt har en intuitiv forståelse for Sugababes 'unike' uttrykk? Neppe. Jeg finner i det hele tatt veldig lite originalt i selve låtmaterialet trioen jobber med. Det jeg først og fremst kicker på er den ungdommelige viljen som innimellom skinner som en kildeklar kraft gjennom temmelig konvensjonelle genregrep. I lengden vil ikke det være nok. Jeg håper at jentene snart er voksne nok til å se at musikken de forvalter har forgreninger lenger bak enn 1990, og at de i så fall kan bruke den innsikten til å berike ikke bare seg selv men også oss med en mer voksen tyngde i låtmaterialet. Tendensene til tjuverier av Kate Bush' vokale elementer i den stoisk vakre og avsluttende Maya gjør meg faktisk litt nysgjerrig. Mon tro om de allerede er på vei?

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Pernice Brothers - Live a Little

(Ashmont / One Little Indian)

Hey Joe, where you goin' with those tunes in your head? - I'm ridin' down PCH One to Somerville to get High as a Kite. Ein god idé Joe, ein god idé.

Flere:

Falsobordone - Fikon, Fiddlor och Finlir
Noxagt - Turning It Down Since 2001