Genre:
Rock
Stiler:
Cabaret / Sigøynermusikk / Psykedelia / Indiepop / Balkan
Spor:
The Gulag Orkestar
Prenzlauerberg
Brandenburg
Postcards From Italy
Mount Wroclai (Idle Days)
Rhineland (Heartland)
Scenic World
Bratislava
The Bunker
The Canals of Our City
After the Curtain
Referanser:
Calexico
Neutral Milk Hotel
Andrew Bird
Boban Markovic Orkestar
Gogol Bordello
Barbez
A Hawk and a Hacksaw
DeVotchKa
Se også:
March of the Zapotec/Holland EP - Beirut (2009)
Postkort
Gulag orkestar er lyden av Krakow, Praha, Budapest og Bratislava på den måten jeg liker Øst-Europa.
Del på Facebook22.06.2006 (opprinnelig fra pstereo.no)
Du har også hatt den drømmen. Den der du våkner, midt på natta - om det er et rykk, om du svetter kaldt, varmt, eller ikke i det hele tatt; det har ingenting med saken å gjøre - for det er akkurat da - og bare da - at du skjønner In the aeroplane over the sea.
Morgenen etter er alt borte.
Zach Condon har derimot stått opp. Midt på natta har han våknet og begynt arbeidet med Gulag orkestar. Han starter ikke med klezmer-ouverturen som har blitt tittel-sangen, heller ikke med de to påfølgende läderhosen-på-roteloftet-sangene. Han setter seg ned og skriver "Postcards from Italy". En popsymfoni for ukulele, mariachiorkester og tabla. En sang Rufus Wainwright kunne framført i musikalversjonen av GULag-arkipelet med et utvidet Herman Düne i orkestergraven.
At han akkurat har fylt 19 og bor i Neil Young-sangen "Albuquerque", hindrer ham ikke fra å forsyne seg som en moden mann av de ølbebrillede inntrykkene han har bevart fra europaturen for knappe to år siden. Han fester "Mount Wroclai" til teip. En sang så full av lengsel og smektende trekkspill at den garantert er rappet fra en gatemusiker i en tilfeldig valgt jødisk bydel. "Bratislava", tenker han. Jeg må ha en låt om Bratislava." Og han spiller og skriver videre. Han lager ikke et album. Han lager et verk.
Gulag orkestar er lyden av Krakow, Praha, Budapest og Bratislava på den måten jeg liker Øst-Europa. Og da tenker jeg ikke på tomme tønner og tekster om en fiktiv verdenskrig. Jeg tenker på sanger som i sin egne unike miks av det absurde og inderlige klarer å formidle sorg og ubehag, samtidig som de mer enn antyder at det finnes håp.
At dette tilsynelatende foregår etter innfallsmetoden, og involverer anfall av bulgarsk danseorkester uten trommemaskin møter Magnetic Fields, gjør Gulag orkestar bare enda mer fascinerende. Ikke fordi den er så himla original, for den er den egentlig ikke, men fordi den stjeler og kombinerer på en ekstremt elegant og behagende måte.
Det føles som om musikkåret 2006 blir satt fri når Beirut setter sammen Radioheads inderlighet med balkansk gatelyd. Jeg vet ikke helt om jeg liker det fordi det minner meg om nerven i klezmer, forrvirringen i Jeff Mangum eller at jeg blir mer og mer glad i ukulele.
Men jeg vet at jeg vil høre "Mount Wroclai" og "The canal of our city" i begravelsen min.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Var heldig å få oppleve Beirut live i Roskilde. Uten tvil den beste konserten jeg noen sinne i hele mitt liv har opplevd.
Stemmen til Zach Condon er enormere enn enorm. Og gutten er bare 19 år, det er nesten litt urettferdig. Kjøpte etter dette albumet med Gulag Orkestar, men da må jeg inrømme at jeg ble litt skuffa. Zachs utrolige stemme har på en merkelig måte blitt stappet inn i en cd og det høres. Sporene på cden er herlige, men jeg sitter ikke igjen med den samme følelsen jeg hadde etter konserten i Roskilde, savner gåsehud/frysninger/øresusruset. Blitt byttet ut med gledestårer/danseglede /lovely-sing-a-long.
The Gulag Orkestar har blitt en favoritt. Gleder meg til orkesteret igjen er på turné i europa. Veldi verdt å få seg med. Nesten verdt å reise over til USA for å få med seg et show på høstturneen deres.