cover

Mo' Mega

Mr. Lif

CD (2006) - Definitive Jux

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Rap / Alternativ

Spor:
Collapse
Ultra Mega
Brothaz
The Fries
Take, Hold, Fire!
Murs Iz My Manager
Washitup!
Long Distance
Mo' Mega
Looking In...
For You

Referanser:
Public Enemy
Gang Starr
Aesop Rock
Boogie Down Productions

Vis flere data


Mannen i gata

Omsider et nytt soloalbum fra Perceptionists-medlemmet – og ventetiden kan vel ikke akkurat sies å ha vært forgjeves.

Hele fire år har gått siden Mr. Lifs solodebut, og for å være ærlig så hadde jeg nesten glemt hele fyren – til tross for en viss suksess med gruppa The Perceptionists, som foruten ham selv består av Akrobatik og DJ Fakts One. Trioen slapp albumet Black Dialogue i fjor, og skaffet seg nok noen nye fans gjennom det samarbeidet.

Lifs debutalbum, I Phantom, kom på et tidspunkt da Def Jux var på alles lepper, et selskap som ble hyllet for sin originalitet og fikk mye omtale i media. Vel, alle var ikke like begeistret for Def Jux-sjef El-P og hans stall - jeg husker selv det tok litt tid før jeg begynte å sette pris på den smått eksperimentelle musikken. El-P hadde gitt ut et album med den illustrerende tittelen Fantastic Damage, og jeg hadde problemer med å komme inn i de apokalyptiske tekstene og ikke minst de velgjorte, men kaotiske bråkeproduksjonene. Men etter hvert løsnet det, og jeg begynte jeg å like flere av artistene på selskapet – deriblant rapperen Mr. Lif. I, Phantom var et album i arbeiderens ånd, en episk konseptskive om en manns opp- og nedganger i et kaptitalistisk samfunn, akkompagnert av El-Ps tunge, industrielle beats.

Med unntak av Cages hyggelige plate fra i fjor, så har jeg hørt lite fra Def Jux' artister den siste tiden, og jeg var usikker på hvor interessant ny musikk fra Lif kunne være. Oppskriften er ikke særlig forandret siden sist, El-P står bak de fleste sporene, og lydbildet preges av hans velkjente, komplekse produksjoner. Mo' Mega starter med låten "Collapse", hvor Lif rapper om hvordan det er å være nettopp rapper. Personlig start, med andre ord, og nettopp det er litt av Lifs styrke – han fremstår som mannen i gata, men med en slags spesiell agenda, en person som har oppdaget noe. Innsikten fortsetter på spor tre, Brothaz, hvor Boston-rapperen går politisk. Katastrofen i New Orleans, krisen i Darfur og generell misnøye med USA er blant temaene, og Mr. Lifs vers drives fram av tunge trommer, gitarer og diverse ulyder.

Et annet høydepunkt er Murs Iz My Manager, hvor rappingen til Murs og Lif fungerer som en slags dialog over platens raskeste beat, produsert av Edan. Murs blir Mr. Lifs manager, og forteller Lif morsomme ting som at Bush har ringt ham og fortalt at han har gjennomskuet deres metode for å få oppmerksomheten vekk fra ekte, politisk rap – nemlig å be Kanye West ytre seg om Bush-administrasjonens håndtering av orkanen Katrina på direktesendt TV. Ellers er Al Gore også på tråden, men Lif vil ikke snakke med ham, damer er hypp på Lif etter å ha sett ham på Grammy-utdelingen og kjente mennesker vil ha ham med på plate og video. Budskapet er at Murs' fiktive manager-karakter vil ha mer business-aktivitet, mens Lif kun vil gjøre det som føles riktig.

Neste låt, Washitup!, er også en smule lettere i formen, men generelt er produksjonen ganske tung på Mo' Mega. Det er ingenting å utsette på kvaliteten, men det kan bli litt slitsomt og repeterende i lengden. Det er synd, ikke minst fordi det begrenser Mr. Lifs muligheter for variasjon i vokal og flow. Flowen hans er ganske stakkato og monoton, og jeg hadde gjerne sett litt mer leken og uanstrengt stemmebruk her og der. Perceptionists-kompisen Akrobatik og Blueprint bidrar på en låt, og Aesop Rock og El-P gjester også et spor sammen på albumet – noe som frisker opp litt.

Dette er et helstøpt og fint album fra Def Jux-leiren, og selv om det som nevnt kan bli litt lite variasjon, så er det absolutt en spennende skive. Det blir mye ord til tider, men Mr. Lif gjør jobben på mikrofonen, og passer nok en gang godt over El-Ps umiskjennelige produksjon. Nå som sommeren har kommet for fullt foretrekker man kanskje lett vestkyst-rap framfor seige, smått støyende beats – men se ikke bort ifra at Mo' Mega kan bli en hyggelig høyttaleroverraskelse mellom ihjelspilte svisker fra Postgirobygget og gamle klassikere.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Silverchair - Diorama

(Atlantic)

Silverchair leverer en meget voksen og mangefasettert fargeklatt.

Flere:

Diverse artister - Do You Know House? - Volume One
Geoff Berner - Whiskey Rabbi