Pigeons

Here We Go Magic

CD (2010) - Secretly Canadian / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Kurr kurr

Leken, eksperimentell og drømmende avantpop for svale sommernetter.

Av Christopher Johansen

Del på Facebook06.07.2010

Etter den selvtitulerte debuten fra 2009 har undertegnede vært en av mange som har gledet seg til Here We Go Magics andre utgivelse, Pigeons - og allerede nå er den her. Det Brooklyn-baserte bandet som opprinnelig ble startet som et soloprosjekt av vokalist Luke Temple, består nå av fem medlemmer.

Pigeons blander kammerpop med psykedeliske elementer, samt til tider afropop, og denne utgivelsen har et tydeligere sound enn foregående utgivelse med sin lekenhet og vilje til å eksperimentere. Lukes androgyne stemme er fortsatt intakt, smeltet sammen med enkelte folk-elementer og repetitive rytmefigurer. Bandet turnerte i fjor sammen med band som Grizzly Bear, Department Of Eagles og The Walkmen, noe man kan høre de har blitt inspirert av, men allikevel framstår sangene på Pigeons heldigvis som noe eget.

Det er svevende pop på Hibernation, krautrock på den første singelen, Collector, og analoge synther og hviskende vokal på Casual. Dette er de tre første sporene som introduseres på Pigeons, og albumet består av mange ambisiøse pop-perler, men samtidig har ikke bandet mistet sine sjarmerende og quirky kvaliteter på veien - de tør å eksperimentere uten å gå seg vill. Bottom Feeder flyter nydelig avgårde, mens Moon og Old World United er mer in your face med sitt pulserende orgel og kaleidoskopiske lydbilde.

Enkelte kritikere har hevdet at Pigeons ikke er den fullverdige breakout-skiva de hadde håpet på, målt opp mot debuten, men jeg synes deres soveromstilnærming fortsatt kler dem godt. De to siste sporene Vegetable Or Native og Herbie I Love You lover godt for en tredje skive, skulle disse være en kompassnål for den videre musikalske retningen, med hint av elektropop og et messy lydbilde. Mer av det samme altså, men et skritt videre i riktig retning. For å sitere fra singelen:

I've got a mild fascination.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: