1989-2003

Hedningarna

CD (2003) - Silence / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Många bäckar små blir till en stor å

För att utvecklas och komma framåt måste man simma mot strömmen. Bara döda fiskar flyter medströms.

Av Helge Årsheim

Del på Facebook08.12.2003

Tradisjonen tro druknes markedet i mer eller mindre interessante samleplater i månedene før jul. Sin nære kobling med fenomenet "tre" øker dog neppe sannsynligheten for at Hedningarnas bidrag til sjangeren resulterer i at platen havner under spesielt mange juletrær i år heller. Noe som er litt synd, for Hedningarna er et spennende folkrock-band som har ledet veien og vært inspirasjonskilde for langt større publikumssuksesser, spesielt med tanke på landsfellene i Garmarna og våre egne folkeviserockere Gåte.

Om utgivelsen skyldes bandavvikling vites i skrivende stund ikke, hvor om enn er fremstår platen som et godt tverrsnitt av bandets gjøren og laden gjennom de siste 14 år. Å trekke inn -89 som starttidspunkt er en smule kunstig ettersom debutplaten Kaksi først kom ut i 1992, men la gå, Björnlåten fra nevnte årstall fungerer fint som eksponent for et band i utviklingsfasen. Hvorfor platen er inndelt slik den er, med all forakt for kronologisk orden, er en smule usikkert, det hoppes frem og tilbake mellom albumene, og den nevnte Björnlåten er faktisk plassert sist. Kanskje forsøker bandet å hinte om et mer syklisk tidssyn, hvor det kronologisk-lineære erstattes av et mer sirkulært tidsbegrep?

Det ville i så fall ikke være det første uortodokse bandet har foretatt seg, gjennom nevnte 14 år har Hedningarna vært med på å bringe folkemusikkens mer livsbejaende, positive og vitale elementer til heder og ære igjen. De kombinerer gamle tiders instrumenter og melodier med nåtidens produksjonsmuligheter og enkelte moderne instrumenter. Men der enkelte såkalte folk-rockere bruker folkemusikken som et slags billig tilskudd til ordinær rock (les: Gåte) er det nettopp folkemusikken, dens uttrykk og instrumentering som ligger til grunn hos Hedningarna; hører vi en grov elgitar er den der først når sangen er fullverdig bygd opp av de tradisjonelle instrumentene.

Bandet har naturlig nok endret stil opp gjennom årene, og der Kaksi! var mer som en dæins på lokkalet blir Trä mer primalt og skogsheftig, før Hippjokk tar over med folkemelodier i hovedsetet, drevet frem av strykere og munnharpe, pent avrundet av de melodiøse, sobre tonene fra Karelia Visa. Samleplaten speiler spekteret godt, og har med spor som representerer de ulike platene på en god måte. Når platenes ganske merkbare innbyrdes forskjeller sauses sammen til en berg-og-dalbane mellom de ulike stilartene, mer eller mindre smakfullt krydret med to nye sanger og en avskylig remix, er det kanskje nettopp for å styrke samleplatens egenverdi. Heller enn å kjedelig oppsummere kronologisk får den en verdi i seg selv ved å leke seg med alt det merkelige bandet har foretatt seg disse årene. Ingen dum ide. Men hvorfor i all verden er ikke Pornopolka med?

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: