cover

Supper

Smog

CD (2003) - Domino / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Singer/songwriter / Sadcore / Countryrock

Spor:
Feather By Feather
Butterflies Drowned In Wine
Morality
Ambition
Vessel In Vain
Truth Serum
Our Anniversary
Driving
A Guiding Light

Referanser:
Silver Jews
Cat Power
Will Oldham
Songs: Ohia
Cynthia Dall

Vis flere data

Se også:
Knock Knock - Smog (1999)
Accumulation: None - Smog (2002)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Kveldståke

Et av (smogs) lettest tilgjengelige album, men ikke nødvendigvis hans beste.

Bill Callahan er en artist jeg setter høyt. Jeg falt for hans soveroms-sutring midt på 90-tallet, og har egentlig ikke reist meg helt igjen siden. Han har hele tiden utviklet seg musikalsk under artistnavnet Smog (eller (smog) som det skal være nå), fra hjemmesnekret lo-fi til fyldigere og mer gjennomarbeidede produksjoner. The Doctor Came at Dawn (1996) står fremdeles som en sorgtung påle i hans katalog, skjønt jeg holder Red Apple Falls (1997) fortsatt som personlig favoritt. Mørke Dongs of Sevotion (2000) var heller ikke å forakte, mens Rain On Lens (2001) har jeg av en eller annen grunn aldri anskaffet (ryktene sier at det heller ikke er det største tapet). Nuvel, man skulle tro at en åtte-ti plater burde holde, men jeg må atter en gang anbefale årets måltid av (smog).

Supper har blitt en varm og harmonisk plate til Callahan å være, der en mer bandorientert konstellasjon får frem hans mer utadvendte sider. I likhet med Red Apple Falls får vi også en del laidbacke country-strømninger, mye takket være pedal-gitarist Ken Champion og vokalist Sarabeth Tucek. De preger mye av platen og vi møter de to allerede på åpningssporet Feather By Feather som er en ren veranda-ballade med Tucek i duett med Callahan.

Den svært vake åpningen etterfølges av låter med et noe hardere uttrykk og kontante gitarriff; Butterflies Drowned In Wine, Morality og Ambition er ganske hvasse til Callahan å være. Mannen tar som vanlig aldri helt av, og her skapes en kontrast mellom hans søvntunge stemme og det kraftfulle bandet med rufsete riff. Det er som alltid på de roligere og akustiske sporene jeg synes Callahan best kommer til sin rett som historieforteller. Vessel In Vain og Truth Serum, som minner om en saktegående utgave av Dress Sexy at My Funeral, føyer seg begge inn i god Smog-tradisjon, dog uten at de brenner seg like sterkt inn i sinnet som I Was a Stranger, River Guard eller I Break Horses.

Platens beste låt heter Our Anniversary, og er så enkel og lett at den er plent umulig å få ut av hodet. I munter slentretakt og med en hypnotisk gitarlinje får den tusle uhindret i nesten seks minutter. "We go outside, look at highway stars, the crickets are trippin'..." grynter Bill, og minner her om både David Berman og Kurt Wagner. Den rolige A Guiding Light avslutter som en stille aftenbønn, og da tilgir vi bruktbil bad-tripen Driving som kiler seg inn med tekstlinjen "And the rain washes the price / Off of our windshield" som gjentas i det uendelige. Alt er ikke like vellykket på Supper, men Our Anniversary, Feather By Feather, Vessel In Vain og A Guiding Light bidrar til at dette er en plate det er vel verd å innlemme i samlingen.

Tidligere i år har Will Oldham gitt ut en av sine mest intime plater med Master & Everyone, mens Songs: Ohia smelte til med potente Magnolia Electric Co. Bill Callahan plasserer seg stilmessig et sted mellom disse to, men helhetlig blir det en hårsbredd under i låtkvalitet denne gangen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Gwen Stefani - Love. Angel. Music. Baby.

(Interscope)

Årets album er her. Gwen Stefani har kastet gutta på dør og leverer på egenhånd. Girl, you've got style!

Flere:

Sharon Van Etten - Tramp
Atomic - Boom Boom