cover

The Sea and the Rhythm

Iron & Wine

CD-EP (2003) - Sub Pop / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Low and behold

Sam Beam følger opp årets fine debut med fem perler fra overskuddslageret.

Iron & Wine er fremdeles Florida-læreren Sam Beam, som i 2002 bar frem den meget velskapte debuten The Creek Drank the Cradle (SubPop). The Sea and the Rhythm er mer og mindre av det samme, rent overskuddsmateriell fra et lager som virker å være svært så velfylt. Alle fem sporene kunne lett passet inn på debuten, og faktisk utmerket seg der.

Beam er en singer/songwriter velsignet med en meget behagelig stemme, myk og høflig hever han aldri seg over søvnig hvisken. Han synger som om han er redd for å vekke personen som sover ved hans side. Musikalsk så holder han seg til et nedstrippet format. Helst bare litt fingerplukking på en kassegitar, litt slidegitar eller tilbakelent banjoklimpring holder vokalen hans med selskap. Flytende melodier med følsomme kanter gjør det ikke vanskelig å sortere Iron & Wine sammen med artister som Nick Drake, Elliott Smith og Damien Jurado. Siden de to første har forlatt oss så har godeste Beam litt av en arv han skal bære videre, men jeg tror han er en mann for fremtiden. Denne EPen viser i hvert fall at debuten ikke var et stearinblaff.

Musikken til Iron & Wine er solid forankret dypt i amerikansk jord, her er spor fra blues, country og Appalachian Mountain Music. Alt fremføres på en rolig, andektig måte som tilfører varme og gir en nærmest religiøs stemning. På The Sea and the Rhythm starter vi varsomt med fjellfolk på banjodrevne Beneath the Balcony. Tittelkuttet er rett og slett en nydelig rolig perle av en akustisk vise der Beam vrenger sjelen sin i en kjærlighetsvise som er låt som åpner store hjertesår. "Our hands they seek the end of afternoon, my hands believe and move over you..." Ahhh... si ikke mer. På The Night Descending er det bluesmannen Sam Beam som kommer mer frem, med den rastløse gitarstilen til John Martyn og en bløt stemme som dirrer av styrke: "In a year of fallen angels, broken hands and boys in danger, pray the lord might pacify you, ain't no telling what he's up to..." Her er ikke bare peronlige åpenbaringer. Jesus the Mexican Boy, en sterk, realistisk beretning om fattigutten Jesus som er født på den amerikanske nasjonaldagen:

Jesus the Mexican boy,
wearing a long desert trip on his tie
lo and behold, he was standing under the
welcome sign
naked the judas in me
fell by the tracks but he lifted me high
kissing my head like a brother
and never asked me why

Beam skriver både tekster og melodier du ikke glemmer så lett. Alle sporene på The Sea and the Rhythm er spilt inn i heimen i Miami, og selv om forholdene er relativt simple, vil jeg ikke si at dette er en typisk lo-fi hjemmesnekret utgivelse. Beam evner å komme veldig tett innpå oss, og de enkle lydforholdene snarere forsterker detaljene i hver bevegelse og i hvert åndedrag. Akkurat som låtene fester seg, så er omslaget også verdt en ekstra kikk. Fotografiet er tilsmusset av flekker, som om bildet har ligget bortgjemt noen år. Det viser en kvinne med bare skuldre som skjuler seg bort fra fotografen, som om hun ikke vil avbildes. Det er et omslag som passer godt til innholdet på platen. Iron & Wine er synonymt med sterk lengten, dype hemmeligheter og historier som ikke alltid er ment for dagens lys.

Bare på skjønne Someday the Waves daler interessen et par hakk, og hinter om at det vel var fornuftig å holde seg til en EP så kort tid etter fullengderen - et par låter til og jeg hadde vel aldri kommet meg opp igjen fra den litt for komfortable fosterstillingen som The Sea & The Rhythm forårsaker.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


North Mississippi Allstars - 51 Phantom

(Tone-Cool / WEA)

NMA etterlater de fleste andre redneckband med kjeften full av støv.

Flere:

Tord Gustavsen Trio - Being There
Jaga Jazzist - One-Armed Bandit