cover

Real Estate

Real Estate

CD (2009) - Woodsist

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Lo-fi / Shoegaze / Surf / Indierock

Spor:
Beach Comber
Pool Swimmers
Suburban Dogs
Black Lake
Atlantic City
Fake Blues
Green River
Suburban Beverage
Let's Rock the Beach
Snow Days

Referanser:
Galaxie 500
The Intelligence
Girls
Ducktails
Yo La Tengo
Titus Andronicus

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Suburban Beach Bums

Lyden av late sommerkvelder hørt fra et strandhus i New Jersey.

Real Estate oppgir litt forskjellige hjemmeadresser i New Jersey, blant annet Point Pleasant. Det var her jeg selv forsøkte å lære surfingens noble kunst for noen år siden, og det bør være unødvendig å si at det endte med et plask. Jeg har etter dette forbundet Point Pleasant med mislykket surfing og sene utendørskvelder (som ikke trenger å utdypes). Nå har denne tilstanden sannelig fått sitt eget soundtrack. Real Estate er nettopp lyden av sand, sol og groggy dagen-derpå stemning.

Kvartetten har en viss Matthew Mondanile som medlem, som grooves lesere kanskje husker fra Ducktails. Vi beskrev hans Backyard av året som et stykke "gitardrodlende lo-fi pop og vestkystnostalgia" med sine sommerlige og psykedelisk lydende kassettopptak. Ducktails står blant de sentrale navnene i en bølge (elsker vi ikke bølger?) som The Wire har kalt "hypnagogic pop", New York Times "nu-gaze" og andre for "shitgaze", "stargaze" eller "shoetronica". Jeg har gitt opp å holde styr på alle definisjonene, men vi snakker altså om en gjenoppliving av shoegaze-begrepet fra slutten av 80-tallet.

Real Estate har også visse slike kvaliteter over seg, de spiller doven drømmepop og smugkikker tidvis ned på skoene sine. Men ulikt for eksempel nevnte Ducktails skriver de faktisk låter, og tidvis riktig så fine også. Det er ganske befriende i en genre som gjerne vier seg like mye til stil som form og innhold. Debutplaten deres er et sløyt ekko av varme sommerkvelder, preget av sorgløs kjedsommelighet, slentrende målløst og småstein og med sine ungdommelige betraktninger av livet sett fra forstedene: Now I sell shit on the phone/'Cause I don't want to live at home som de synger et sted her. Den vil ikke forandre livet ditt, mest sannsynlig, men det er med sine enkle og upretensiøse grep denne platen også har sin fremste styrke.

Fans av Yo La Tengos mest vemodige øyeblikk og Fleet Foxes' mer velpoplerte popharmonier bør kjenne sin visittid for denne. Dette er surfmusikk for anti-surfere, for oss som liker best å dorske på stranda og flire av alle posørene der ute. Surfnerdenes ultimate hevn!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Besnard Lakes - The Besnard Lakes Are The Roaring Night

(Jagjaguwar)

Montreal-bandet har levert en på alle måter triumferende tredjeplate.

Flere:

The Watch - Vacuum
The Elected - Sun Sun Sun