cover

The Understanding

Röyksopp

CD (2005) - Virgin / Wall of Sound / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Chillout / Elektropop

Spor:
Triumphant
Only This Moment
49 Percent
Sombre Detune
Follow My Ruin
Beautiful Day Without You
What Else Is There?
Circuit Breaker
Alpha Male
Someone Like Me
Dead To The World
Tristesse Globale

Referanser:
Kraftwerk
Lali Puna
Air

Vis flere data

Se også:
Melody A.M. - Röyksopp (2001)
Junior - Röyksopp (2009)
Senior - Röyksopp (2010)


Jeg savner min gamle Super Nintendo

Röyksopp har fått den tilsynelatende umulige oppgaven å leve opp til hypen etter Melody AM.

Fire år etter den skamroste Melody AM, har den elektroniske duoen Röyksopp returnert fra hvor enn de har gjemt seg. Tromsøværingene har vært pretensiøse i sine utsagn, så hærskaren av fans de tiltrakk seg etter debuten, har levd lenge i håpet på at deres nyeste album skal leve opp til deres skyhøye forventinger. Selv var jeg ikke en av dem som fikk en ny, musikalsk åpenbaring gjennom Melody AM, men singlene den strødde rundt seg var for så vidt fin skuring.

Da jeg fikk høre det nye albumet, var ikke det første jeg tenkte 1) "Wow! Disse gutta gir seg aldri med sine episke krumspring!" eller 2) "Nok et innovativt album klar til å ta verden med storm!" Nå skal det sies at dette ikke var tankene mine rundt Melody AM i 2001, heller, men det albumet var faktisk ganske enestående når det kom. Det var unikt - det hadde et særegent uttrykk ganske forskjellig fra annen elektronisk populærmusikk. Vanligvis er man vant med at massene omfavner retrobølgene av puddel- og glamrock, utdatert collegepønk og resirkulerte plastikkpopballader, så det er gøy når tildels nyskapende musikk evner å fenge såpass mange mennesker som Melody AM presterte.

Triumphant innleder The Understanding med klassisk, småmelankolsk pianospill som senere blir tilføyd beats, samples og andre elektroniske vrier, før vi beveger oss videre til albumets singel, "Only this moment", som de fleste radiolyttere har gjort seg bekjent med da den har sust på kringkastingsboksen den siste tiden, der den er ment å underbygge de allerede gigantiske forventningene. Noe den er enda dyktigere til, er å få meg til å mistenke Röyksopp for å ha lyttet til The Postal Service i mellomtiden. Spesielt "The district sleeps alone tonight" fra 2003s Give Up, er ganske lik i både produksjon, vokalharmoni og delvis i struktur. Muligens tilfeldigheter, men det amerikanske prosjektet er uansett ikke en dårlig kilde å forsyne seg av om man ønsker å snekre sammen fengende og sjarmerende elektropop. De småkjølige kveldslåtene Beautiful day without you og Circuit breaker styrker troen min på at Tamborello og Gibbard kan ha vært eventuelle inspiratorer til The Understanding. Dette er for øvrig min måte å fortelle at disse låtene blir favorittene mine herfra, og ikke nødvendigvis at Röyksopp har gått fra å være respekterte innovatører til anonyme eklektikere.

Albumet er, som Berge og Brundtland tidligere har nevnt, mindre atmosfærisk enn forgjengeren. Flere gjestevokalister deltar på låtene, og det resulterer – naturlig nok – i flere spor med vokal og færre ambient-låter. Dette er kanskje ikke progresjonen tilhengerne hadde håpet på; tross debutens høsting av fem hit-singler og en MTV-pris, havner nok The Understanding enda nærmere lettfattelig radiopop enn Melody AM, så jeg ser ikke bort fra at flere låter enn Only this moment vil være mulig å fange opp gjennom TV- og radiofrekvenser etter hvert.

Jeg har egentlig ingen problemer med The Understanding, men jeg anser det ikke som stort mer enn koselig og lettfordøyelig P3-pop. Det er trivelig, det fenger, det minner meg tidvis om The Postal Service og det sitter momentant. Om det ikke akkurat gir meg store øyne og bakoversveis, gir det meg ingen grunn til å mislike plata. Hva jeg derimot frykter, er at levetiden kan være kort – mye takket være banaliteter som titt og ofte dominerer deler av albumet, og en mindre variasjon blant låtene enn hva jeg regner med albumet har godt av. Men til fluen dør, om det er en døgnflue, kommer jeg nok til å fortsette å trives med den for det den er: en fin og trivelig, litt svevende popplate som krever null og niks fra lytteren, noe som fører til at den fungerer fint som et avbrekk både fra annen musikktilvenning og en hektisk hverdag.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Deportees - Under the Pavement - The Beach

(Virgin)

Ganske så uforstyrra av sine mange lån presenterer den svenske kvartetten eit popmelodisk millionoverskot få gjer dei etter.

Flere:

Kloster - Coastal Research - ideas, drafts and sketches recorded by Kloster
Falsobordone - Fikon, Fiddlor och Finlir