cover

A Heavy Night With Relaxed Muscle

Relaxed Muscle

CD (2003) - Rough Trade / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Elektropop

Spor:
The Heavy
Let It Ride
Beastmaster
Billy Jack
Rod of Iron
Tuff It Out
Sexualized
Muscle Music
B-Real
Previous
Battered
Mary

Referanser:
Add N to (X)

Vis flere data

Se også:
The Heavy EP - Relaxed Muscle (2003)

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Tragikomisk

Brothers and sisters, you ain't never heard nothing like this before. This is the sound of a man who couldn't take it anymore.

Jarvis Cocker er sær. Det visste de fleste av oss fra før av, bare av å høre på Pulp. Men i Relaxed Muscle viser han oss at det er bare en brøkdel av hvor sær han faktisk kan være. Jeg ser for meg samtalen Jarvis hadde med Richard Hawley og Jason Buckle før de satte i gang med dette prosjektet, der de blir enig om å lage det særeste de er menn om å lage.

Sikkert et morsomt prosjekt å være med på, men er det like morsomt å høre på? Resultatet ble sært, ja, men noe av dette er irriterende nok forferdelig catchy. Folk uten humoristisk sans bør holde seg langt unna Relaxed Muscle, for å si det sånn. Da deres Heavy EP kom tidligere i år, ga bandet seg ut for å være sinnsforvirrede gutter fra et engelsk utkantstrøk - og folk trodde på det. Spøken ble avslørt da de holdt en konsert i London, der Cocker, eller Darren Spooner som han kalte seg, ble gjenkjent. Dette selv om han hadde på seg en skjelettdrakt og sminke. Selv er jeg litt i tvil om spøken, for det virker jo aldeles ikke langt fra sannheten.

Hva skal man si om dette da? A Heavy Night With Relaxed Muscle er en ren maktdemonstrasjon hva gjelder banaliteter og særhet. Jeg kan vanskelig forestille meg at noen kan si med hånden på hjertet at dette er musikk de synes er bra. Tror til og med denne platen har evnen til å både ødelegge et vorspiel og redde et. For det går en fin linje mellom hva som kan tolkes som kul musikk og tragisk dårlig. Vet liksom aldri når man skal gråte eller le. Jeg må si det blir mest latter, særlig når Jarvis pøser ut den ene banale tekstlinjen etter den andre. Hør på Billy Jack bare, en låt som jeg mistenker at handler om Jarvis selv. Jaja, sånn kan det også gå.

Og jeg som trodde Jarvis Cocker bare var en sexbesatt liten gal frik - jeg hadde rett!

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sharon Van Etten - Tramp

(Jagjaguwar)

Med slike songar, med slik ei plate veks Sharon Van Etten fram og blir ei av dei beste stemmene vi har for tida.

Flere:

The Sea and Cake - One Bedroom
The Mormones - Guide To Good And Evil