cover

Live at The Shea Stadium

The Clash

CD (2008) - Epic / Legacy / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Punk / Rock'n'Roll / Reggae

Spor:
Kosmo Vinyl (Introduction)
London Calling
Police on My Back
Guns of Brixton
Tommy Gun
Magnificent Seven
Armagideon Time
Magnificent Seven (Return)
Rock the Casbah
Train in Vain
Career Opportunities
Spanish Bombs
Clampdown
English Civil War
Should I Stay or Should I Go
I Fought the Law

Referanser:
The Sex Pistols
The Damned
New York Dolls
Ramones

Vis flere data

Se også:
London Calling - The Clash (1979)
The Essential Clash - The Clash (2003)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Klassisk livealbum

Magisk opplevelse fra første til siste sekund.

The Clash har med all rettferdighet fått enorm stor oppmerksomhet etter at bandet ble oppløst for snart 25 år siden. Hvorfor? Fantastiske skiver, eventyrlig musikalsk utvikling og ikke minst deres tøffe image er noen korte svar på dette.

For SonyBMG er The Clash en liten pengemaskin. Det spyttes ut samlealbum i forskjellige varianter som ikke fortjener å bli kjøpt av verken nye eller gamle fans. For skal du kjøpe Clash så kjøp rett og slett alt. Du får en fantastisk reise med et av de aller beste bandene i verden, vel sisteskiva Cut the Crap regnes dog ikke med.

Når det gjelder konsertopptak så er Live: Here From Here to Eternity (1999) en glimrende skive, men med en total mangefull struktur. Konsertopptaket eller rettere sagt opptakene stammet fra forskjellige tidsepoker, og konsertfølelsen og temperaturen ble dessverre utelukket.

Nå, endelig, har man fått samlet en hel konsert til folket. Opptaket fra Shea Stadium stammer fra bandets USA-visitt i 1982. Clash hadde tatt amerikanerne med storm med femteskiva Combat Rock og med singelkuttene Should I Stay or Should I Go og Rock the Casbah. På konserten denne kvelden opptrådte de som forband for The Who og deres avskjedsturne. Gamle legender/rebeller sammen med nye legender/rebeller.

Vi skriver 13. oktober og et fullsatt Shea Stadium i New York. Bandet er fortsatt "venner" eller var de det? Trommeslager Tropper Headon har nettopp fått fyken på grunn av at han var litt for mye på kjøret, og gamlevennen Terry Chimes ble hentet inn (han var bandets opprinnelige trommeslager og medvirket på debutalbumet fra '77).

London Calling åpner det hele og er intensivt utført. Joe Strummer & Co. oser av spilleglede og tar publikummet med storm. Police on My Back, en ikke altfor kjent låt fra Sandinista kommer dernest, og selv om jeg har hørt på Clash i snart 30 år blir jeg (igjen) overrasket over introen som er identisk som U2's I Will Follow. På Guns of Brixton kjenner jeg at jeg har reist tilbake til fortiden for en stund. Det låter så intenst at jeg igjen er i tenårene og opplever mine helter. Det er energisk, livlig, tett og variasjonen er optimal med punk (Career Oppurtunities), rock (Spanish Bombs), hip-hop (The Magnificient Seven), reggae (Armagideon time) og ikke minst den fantastisk glimrende versjonen av Rock the Casbah.

Hvis man skal sette et eneste minus så er det at Terry Chimes og ikke Topper Headon sitter bak trommesettet. Sistnevnte hadde en fantastisk rytme i hele kroppen og var med på utvikle Clash til den statusen de har i dag. Men Topper eller Terry – konserten og plata fortjener toppkarakter uansett. Strummer er en hardtarbeidende mann gjennom hele albumet, Chimes og Simonon holder en tett rytme og Jones leker med gitaren.

Totalt har det blitt plass til 14 spor, og etter hver eneste sitter man igjen med bekreftelsen på at The Clash var konger. De hadde alt. Så får det bare være at jeg aldri fikk oppleve bandet på konsertarenaen, men når jeg igjen setter plata inn i spilleren så er jeg der allikevel. Live at Shea Stadium har blitt en klassisk konsertplate som tangerer de andre legendariske livealbumene med Motorhead, Who, James Brown, Johnny Cash og noen få andre.

En annen ting det er verdt å merke seg er det nydelige coveret som står i stil med coveret til The Clash, London Calling og Sandinista. Til slutt er det vel rett og sitere en kommentar fra Mick Jones i forbindelse med utgivelsen: "We just set out to play a few songs, have a few laughs, and the rest was just magic".

Ja, det ble helt magisk!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ralph Myerz & The Jack Herren Band - A Special EP

(Emperor Norton)

Nytt skudd på det elektroniske treet leverer fine finesser i kjent bergensk stil.

Flere:

Fra Lippo Lippi - In Silence And Small Mercies - The Early Years
American Suitcase - Summerman