cover

La Maison de Mon Rêve

CocoRosie

CD (2004) - Touch and Go / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Drømmepop / Frifolk / Visepop

Spor:
Terrible Angels
By Your Side
Jesus Loves Me
Good Friday
Not For Sale
Tahiti Rain Song
CandyLand
Butterscotch
West Side
Madonna
Haitian Love Songs
Lyla

Referanser:
The Shaggs
Cat Power

Vis flere data

Se også:
Noah's Ark - CocoRosie (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Spøkelsestristesse

Skummelt, men beroligende. Beskjedent, men urolig. Depressivt, men lyst.

La oss ta det underlige først: Denne skiva inneholder mange merkelige lyder. I hvert fall med tanke på at hovedinnholdet er rolig, visebasert popmusikk. Jeg rynket både øyenbryn og andre deler av ansiktet ved første gjennomlytting. Her hørtes det nemlig ut som om PCen til min svigerfar var i ferd med å starte og koble seg til internett under første låta (den gir fra seg noen underlige lyder. Jeg tror det er modemet). Deretter kommer låter med mildt sagt pussig bruk av rytmer, noe som høres ut rustne kaffekverner, en fuglepark og annen uvant lyd.

Så over til det viktigste: På toppen av alt ligger søstrene Sierra og Bianca Casady sine stemmer, noen tangenter og noen gitarstrenger. Disse bidrar med fengslende melodier og stemmer som svømmer mellom hjernecellene til lytteren. Håret reiser seg på armene mine av den tynne, men såre vokalen. Stemmene glir, knirker og mumler seg gjennom de tolv låtene.

CocoRosie har bluesens tristesse og mørke, men popens melodier. La Maison de Mon Rêve vil likevel falle like dårlig i smak hos publikummet på Notodden som hos Idol-seerne. Noen vil kanskje mene at de små, skrudde påfunnene til Sierra og Bianca virker forstyrrende, mens andre vil synes at det er disse som skaper spenning.

Søstrene Casady har klart å lage ei skive som er litt for skummel til å spille ei natt man er alene hjemme. De høres omtrent ut som to spøkelser som klagende smyger seg forbi deg i mørket. På samme måte etterlater de et iskaldt gufs. Et sånt et som er ubehagelig og pirrende på en gang.

Duoen har gjort alt selv på La Maison de Mon Rêve. Låter, instrumenter, vokal og produksjon. De har sammen klart å skape noe som låter unikt. Det låter kjølig og klagende, men også sikkert og spennende. De to unge damene snirkler seg rundt hverandre og skaper fine bølger i låtene. Det er faktisk vanskelig å la være å høre skiva med jevne mellomrom, om man er blitt hekta.

Åpningen Terrible Angels og etterfølgeren By Your Side er nære og hjerteskjærende. Deretter følger låter som på ulike måter berører og beveger lytteren. Første halvdel av skiva er nok hakket skarpere enn siste, men skiva er ganske jevn.

Tekstene ligger et sted mellom trist alvor og ironisk humor, uten at jeg alltid er sikker på hva som er hva. Det ligger et mørkt og naivt slør over CocoRosie. Flere av tekstene får en til å virkelig våkne første gang man hører dem.

Jesus loves me
but not my wife
not my nigger friends
or their nigger lives
but Jesus loves me
thats for sure
'cause the bible
tells me so
(Jesus Loves Me)

Andre låter, som Good Friday er enkle små viser som nærmest stryker deg kjølig over kinnet. De er så varsomme at enhver form for støy i nærheten vil ødelegge lytteopplevelsen.

La Maison de Mon Rêve er en av plateårets små overraskelser. Neppe noe for hvem som helst, men kanskje en perle for de som liker små, beskjedne popskatter. Denne kan man gjemme vekk til en dag eller flere hvor man virkelig trenger den. Slike dager kommer, tro meg.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Hunx and His Punx - Gay Singles

(True Panther)

Klart det er flåsete og klart det er vulgært, men det har blitt en samling låter som utelukkende består av gullkorn.

Flere:

Diverse artister - 20 Years of Dischord
Ghostface Killah - Fishscale