Genre:
Rock
Stiler:
Rhythm & blues / Soul
Spor:
I need your love in my life
What good am I?
It makes no difference
Let somebody love me
After all these years
Fading footsteps
At the crossroads
I got the blues
Make do with what you got
Wealth won't save your soul
Se også:
Don't Give Up On Me - Solomon Burke (2002)
Solomon skuffer.
Det er ikke noe dynamikk eller drama på denne plata. Et eller annet mangler.
Del på Facebook10.03.2005 (opprinnelig fra pstereo.no)
Der "Don't give up on me" var ekstraordinær, er "Make do with what you got" bare ordinær.
Det er ikke noe galt med låtene. Produsent Don Was har blant annet funnet fram The Band "It makes no difference", Stones-låta "I got the blues" og Bob Dylans "What good am I?". I tillegg har Van Morrison sendt Solomon "At the crossroads", Hank Williams minner oss om at "Wealth won't save your soul" og Mac Rebennack – også kjent som Dr. John – bidrar med tittelkuttet. Fine låter, alle sammen. Men det hjelper ikke så mye. Jeg kan ikke si hvorfor, men jeg tror Joe Henry vet.
Det er heller ikke noe galt med musikerne.
Reggie Young er med på gitar, for eksempel. Det er han du hører på "Suspicious minds" med Elvis Presley, "Dusty in Memphis"-plata og utallige andre innspillinger, blant annet med James Carr, O. V. Wright og Wilson Pickett. "Brother" Rudy Copeland er med på orgel, slik som på "Don't give up on me". Ray Parker jr. er kanskje best kjent for å ha spilt på Stevie Wonders "Talking book" og "Innervisions". Men det føles litt for trygt. Det er ikke noe dynamikk eller drama på denne plata. Et eller annet mangler. Jeg aner ikke hva som kunne vært gjort, men jeg har en mistanke om at Joe Henry vet.
Selvsagt er det heller ikke noe galt med stemmen til Solomon Burke.
Van Morrison, en av hans mange fans, påstår i sine linernotes at han den aldrende legenden kunne ha sunget telefonkatalogen. Og det kan han nok. Men han er ikke stand til å synge "It makes no difference" med mer følelse og gråtkvalt innlevelse enn Rick Danko. Han kan heller ikke gjøre "What good am I?" bedre enn Bob Dylan. Solomon synger så godt han kan, men han høres likevel ut som en gammel mann. Han mangler det lille ekstra. Han kommer bare halvveis til toppen. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg tror at Joe Henry – som produserte allerede klassiske "Don't give up on me" – ville ha visst.
Solomon skuffer.
Men det er helt greit.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 5/10
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp