cover

Like a Thief in the Night

Infidels Forever

CD (2005) - Mas-Kina / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Hardcore / Emo

Spor:
Repay the Dead
The Crux
Eden Rock
Faux Rebel
Working in a Coma
Breaking the Code
The Long Awaited Second
Undecided
Say Nothing Forever

Referanser:
Rumble In Rhodos
The Unmist
Insense
Silence the Foe
Hot Snakes
Sunny Day Real Estate
And You Will Know Us By the Trail of Dead

Vis flere data

Se også:
Open Channel EP - Infidels Forever (2004)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Energisk debut

Ganske solid oppfølger til en ganske solid EP.

Infidels Forever er et av flere band fra Follo som har klart å stikke hodet opp og fram i løpet av de siste par årene. I 2004 leverte de godkjent med EPen, Open Channel. Like a Thief in the Night er debutskiva til Infidels Forever, og deres første utgivelse med dette navnet, faktisk. Mange husker kanskje at de tidligere kalte seg kun for Infidels, men med tanke på de utallige Bob Dylan coverband som bruker samme navn, skiftet de altså til Infidels Forever tidlig i 2005.

Navnet er nytt, men det vi hører kjenner vi igjen fra tidligere. Det er fortsatt fengende poplåter som er forkledd som noe som kan minne om emo slik Sunny Day Real Estate gjorde det. Noe Trail of Dead og noe Hot Snakes kan også høres, så vel som andre Folloband, kanskje særlig kompisene Rumble In Rhodos, som også imponerer nå for tiden.

Med andre ord, det er vanskelig å kalle dette originalt. Det meste de gjør er faktisk svært typisk for sjangeren, både vokal og riff. Men det virker heldigvis ikke som om de prøver på å være så originale heller, de synes å være ganske fornøyde med å være gode på det de driver med og er ikke redde for å vise hvor inspirasjon er hentet fra. Om de hadde tatt med for eksempel In This Life or the Next og Blood For the Muse også på skiva hadde dette vært gull. Ikke fordi skiva mangler låter på samme nivå, for Working In a Coma og Repay the Dead er knallåter. Breaking the Code er av det mer langsomme slaget, men funker faktisk ganske så bra den også.

Slik som gutta ivrer etter å levere det ene fengende riffet etter det andre, blir det svært intenst. Iblant til den grad at det hadde vært godt med et litt mer "monotont" bidrag mellom takene. Dette er vel mer et tilfelle av å gå i egen felle, og på den andre siden så uttrykker dette en enestående energi som er såpass viktig her at det veier opp.

Hvis noe skal trekkes for på denne skiva, må det være at produksjonen har blitt litt vel myk siden sist. På Open Channel var det mulig for bandet å "ta av" litt mer enn det gis rom for her. Det er detaljer det er snakk om, men det var nok et litt større særpreg på EPen enn det vi får her. Så neste gang gjør det ikke noe om lydbildet er hakket mer rufsete. På den andre siden er skiva litt mer radiovennlig, og det er vel på det området de minner mest om Foo Fighters. Så med tanke på dette, synes jeg faktisk at Infidels Forever hadde mer å vise til på EPen når det gjelder særegenhet, og jeg vil nok helst se at bandet går et skritt tilbake neste gang på det området.

Det er vel ikke akkurat originalt dette, men det er svært velgjort! De har tatt opp tråden fra Open Channel, og laget et knippe catchy låter på høyt nivå. Skiva er et friskt pust i det vi har av norsk musikk for tiden, kanskje mest på grunn av at det finnes lite her som ligner akkurat nå. Det er også betryggende at de igjen klarer å levere catchy låter slik de gjorde sist, og har med det laget en skive som er ganske solid på de fleste områder.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Svein Finnerud Trio - The Complete Released Works 1968-1999

(Plastic Strip)

Hvor fri kan man være? Svein Finnerud er evig bundet til Club 7-stadiet i norsk jazzhistorie.

Flere:

Domenico+2/Kassin +2/Moreno +2 - Sincerely Hot
Magnolia Electric Co. - Sojourner