cover

Chasin' That Devil's Music

Spoonful of Blues

CD (2004) - Bluestown / Bare Bra Musikk

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Bluesrock

Spor:
Down in Mississippi
Shoe Shine Stand
Three Forks Store
I Believe
Midnite Ride
Boogie Now
Chasin' That Devil's Music
Time to Rock n' Roll
Need My Baby
Midnite Man
Storm Warning
Stone Crazy

Referanser:
Jon Spencer Blues Explosion
Red Devils
Junior Kimbrough
Beck

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Mislykket forsøk på fornying

De rutinerte ringrevene i Spoonful forsøker seg på en mer moderne tagning på bluesen, men forsøket renner ut i sand.

La det være sagt med en gang: Jeg er ikke blant dem som automatisk finner glede i at bluesartister prøver å utvide bluesbegrepet ved å inkorporere nye musikalske elementer, stoler fullt og helt på egne komposisjoner og spiller blues med mer "energi". Ofte får slike forsøk skryt av anmeldere for å "blåse nytt liv i bluesen" og så videre. Tull og tøys. Jeg ser ikke helt behovet - i motsetning til mange anmeldere i dagspressen som i utgangspunktet ikke har så mye til overs for sjangeren og dermed applauderer slike forsøk. Jeg er ingen fundamentalist, men det er faktisk vanskelig å lykkes med slike forsøk på å utvide sjangeren.

Ikke skjønner jeg helt hvorfor disse karene prøver heller. Spoonful er jo tuftet på R&B Express, et av de absolutt beste bluesbanda i Norge. Omlid, Forsberg og Haugen er jo blant de beste bluesmusikerne i landet på sine respektive instrumenter. Muligens er de lei formatet og rammene bluesen setter, eller også forsøker de vinne fans og kjøpere i nye segmenter av publikum. Noe sier meg at de skjeler til RL Burnsides vellykkede samarbeid med Jon Spencer og andre hillcountry-bluesartister som med sine harde, maniske rytmer har stor (relativt sett) suksess, og tenker at dette kan jo vi få til også. Jeg synes ikke de lykkes med Chasin' That Devil's Music. Etter min mening faller dette albumet mellom alle stoler i sitt forsøk på å være nu-blues.

Det begynner mer eller mindre redselsfullt med to låter som jeg dessverre må karakterisere som rock snarere enn blues. Problemet er jo at det er mange gode rockeband i Norge, og Spoonful er ikke et av dem. På Three Forks Store lysner det vesentlig. Her gjør Knut Slettemo et fint innhopp på vaskebrett (et undervurdert rytmeinstrument!), akustisk gitar og munnspill flyter behagelig av gårde som en svak bris over bomullsmarkene i sørstatene. Her snakker vi saker. Men så glipper det igjen, gitt, idet den elektriske gitaren fyres opp og vokalen høres ut som den kommer fra en blikkboks. Problemet er i og for seg ikke at dette i stor grad er en rockeplate, men at låtmaterialet er for svakt til å forsvare en slik tilnærming. Og spesielt munnspillet er irriterende til stede høyt og lavt hele tiden.

Jeg tror egentlig ikke det er så mye mer å si om dette albumet for min del. Jeg klarer ikke å finne verken nerve eller relevans i dette prosjektet. Beck, Jon Spencer og G Love and Special Sauce har gjort dette bedre før. Muligens fungerer det bedre live i en sal hvor publikum har en del øl under vesten og man i utgangspunktet liker rocka blues.

Lyden på plata er bra, og det er noen kule bilder på bakcoveret, men ellers finner jeg lite positivt å peke på med Chasin' That Devil's Music.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sigur Rós - Takk

(EMI Virgin)

Vår anmelder er naiv nok til nok en gang å la seg affektere/lure av eterisk islandsk svevestøy. Heldigvis.

Flere:

Flying Lotus - Cosmogramma
Saint Etienne - Smash The System - Singles And More