cover

Live In Japan, Feb. 19, 21 & 22, 2003

The Microphones

CD (2004) - K Records / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Akustisk / Singer/songwriter / Lo-fi

Spor:
Great Ghosts
The Blow pt.2
Universe Conclusion
We Squirm
My Favorite Things
Silent Night
After N. Young
Climb Over
"I Love You So Much!"
I Have Been Told That My Skin is Exceptionally Smooth
Thanksgiving

Referanser:
Will Oldham
Songs: Ohia
Little Wings
The Mountain Goats

Vis flere data

Se også:
Song Islands - The Microphones (2002)
The Glow Pt.2 - The Microphones (2001)
Mount Eerie - The Microphones (2003)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Made in Jap.. eh, Norway?

Opptak fra Phil Elvrums Japan-turné, sammen med Kyle Field og Calvin Johnson.

The Microphones, alias Phil Elvrum, tilbragte vinteren 2002-2003 i Nord-Norge, mer eller mindre isolert fra omverdenen. Da han dukket opp igjen i Oslo (Mono, 1/4-2003) nevnte jeg i min lille konsertomtale her på groove.no at det ikke var mange låter jeg dro kjensel på. Det var nok en riktig observasjon, for Live In Japan består av mye av det samme materialet, fremført 19, 21 og 22. februar 2003. Og ganske riktig er det tidligere uutgitte låter Elvrum presenterer, hvorav mange skal være skrevet under nettopp dette oppholdet på Kjerringøy.

Utgangspunktet for denne utgivelsen er turnéen med K-artistene The Microphones, Calvin Johnson og Little Wings, og som etter det jeg forstår er tatt opp i Kyoto, Tokyo og Nagoyo. Skal man stole på Elvrums uttalelser så er dette dessuten ment som The Microphones' siste utgivelse, for heretter vil han omtales som Mount Eerie. Om det er under det ene eller andre navnet, Elvrum leverer i hvert fall 11 låter i ganske enkle former, alene eller backet av Calvin Johnsons lett gjenkjennelige stemme, Kyle Field eller The Mools (på Climb Over). Det er også mulig å notere at han har vendt seg mer bort fra den pretensiøse merksnodigheten Mt. Eerie (2003), og er tilbake med mer akustisk intimitet à la The Glow pt. 2 (2001).

Nøkkelsporet når det gjelder lengde er drøyt ti minutter lange Universal Conclusion, som innledes av partiet med responsen "We know there are...", som han også tok i Oslo og som skapte sakral stemning der. På platen er det ikke mulig å høre om publikum er med på samme måte, og her er det bandet som svarer vokalisten. Universal Conclusion vokser etterhvert til å bli som en ganske tung og groovy jamsession. Jeg foretrekker Elvrum i fremføringen av sine såre, sure stunder og de to første sporene er av godt kjennemerke. Great Ghosts og The Blow pt. 2 er to bittervakre akustiske perler som til og med klarer å få publikum i Norge til å sitte andektig og lytte! Akkurat det er vel ikke noe problem i Japan, den høflige applausen er det eneste som avslører at det er publikum i nærheten.

Etter den fine åpningen tuller Elvrum det litt til for seg selv. We Squirm og After N. Young er positive, men mest som skisser på drøye minuttet. Vokalversjonene av My Favorite Things og Silent Night er ikke ting man nødvendigvis bør feste til plate. Det kan - kan - være morsomt der og da, men blir som her verken artig eller vakkert, bare litt flaut. Ikke før "I Love You So Much!" kommer noe av den innledende gløden tilbake, i en låt som kan minne en del om Universal Conclusion med det samme spørrende koret: "What do you love?" til Elvrums svar. I likhet med nevnte låt utarter den også med litt for mye uvøren lo-fi skrangling utover.

Kombinasjonen av snødriv, mørke og tungsinn trenger ikke nødvendigvis slå heldig ut. Phil Elvrum skriver på sitt beste under-huden-viser som kan måle seg med hvem det skal være, men han har også en tendens til å rote seg litt bort i sin egen tåke. Der ligger da også noe av sjarmen hans, noe som er fullt mulig å høre på disse løsrevne opptakene. Det presenteres i det minste nytt materiale, og er dermed i utgangspunktet interessant. Jeg regner forøvrig med en viss bearbeidelse og omskjæring før neste studioskive.

Hvis du er nysgjerrig, er det fortsatt The Glow pt. 2 du bør starte med. Live In Japan har sine momenter, men vil nok appellere mest til de av oss som allerede har blitt betatt av denne alvorlige unge amerikaneren.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.