Genre:
Rock
Stiler:
Bluesrock / Voksenrock
Spor:
Good as It Gets
Jealousy
One Eyed Chicken
Over You
Sick
Face Forward
Soul Shine
Forever Young
Easy
Heaven Look Down
Missing You
Waterfalls
Crashing Down the End
At the Bottom
Referanser:
Bon Jovi
Hanne Boel
Se også:
Leave the Light On - Beth Hart (2003)
Radiorock
Beth Hart fortsetter sitt vikingtokt – uten blues og med en bag full av radiorock og gymsokker.
Del på Facebook22.11.2007
Beth Hart har etter en personlig renselse fått et visst fotfeste i de skandinaviske landene. Hun har gjestet Notodden Blues Festival to ganger, visstnok med stor suksess. Nå forsøker hun å nå et bredere publikum med musikk som bare unntaksvis sneier innom blues. Det er fortsatt Harts røffe stemme som skal bære musikken, men med 37 Days er fokus nå på voksenrock i langt større grad enn på forgjengeren Leave The Light On.
Leave The Light On tok et oppgjør med Harts plagede fortid, og det virket da naturlig å velge musikk med islett av blues. Tidvis låt det ikke så galt. På 37 Days er det nykter og mer optimistisk Hart som lar det stå til med en plate som best kan sammenlignes med Bon Jovi eller andre puddelrockere. Det er kalkulert stadionrock av den typen man elsker i Danmark, der også denne plata er spilt inn. Sånn sett burde vel streng tatt denne skiva ikke vært i min CD-spiller, men skitt au.
Vi snakker som sagt om FM-rock. Det er ikke akkurat dårlig ved første gjennomlyttinger, men det er heller ikke bra - det er mest av alt meningsløst og sjelløst. Lyden er proff og det spilles greit gjennom et knippe låter som ikke skiller seg ut på noen måte. Åpningslåten Good As It Gets er relativt fengende, men deretter blir det mest traurig møl. Jeg klarer faktisk ikke opparbeide entusiasme nok til å omtale enkeltlåter. Det går i røffe gitarer og "episk" piano på en plate der heavy-balladene dominerer. Harts skrikestemme har fått enkelte til å sammenligne med Janis Joplin, men det er å selge Joplin svært billig. For Hart mangler totalt følelse i det hun gjør på dette albumet.
Jeg kan egentlig ikke se for meg hvem som skulle ha interesse av å eie dette albumet. Kanskje kan det være noe å stappe i spilleren i bilen, men for guds skyld, kjøp da heller den siste til Springsteen eller noe sånt. Dette er nemlig musikk for folk som ikke er glad i musikk. Så er dere advart. Det fulgte hvert fall med cover på promo-eksemplaret. Det er fint, for jeg trenger skrape til bilen nå som isen legger seg på rutene.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Er du musikkjournalist? Dette synes jeg var usaklig, nærmest respektløst. Hvordan kan du si at dette er musikk for folk som ikke er glad i musikk? Jeg elsker musikk, driver med det selv, og elsker denne plata. Og jeg er stor interesse av å eie den. Du begrunner ikke en gang godt nok, synes jeg. På hvilken måte mangler Beth Hart totalt følelse? Tekstene hennes er jo basert på mange selvopplevde hendelser, dessuten synger hun med en intensitet som ikke likner noe annet jeg har hørt. Hun tar iallfall pusten fra meg på mange av sangene.
Vi har forskjellige oppfatninger og meninger, men for all del: Vær mer saklig og begrunn bedre neste gang.
Virker ikke akkurat som du har peil på musikk. virker mer som du har hatt en dårlig dag å trengte noen å slenge dritt til..
Beth Hart er en fantastisk artist, jeg er 18 år og har hørt på Beth Hart så lenge jeg kan huske. 37 days er en utrolig bra CD, greit det er vanskelig og toppe leave the light on fordi det var en helt spesiell CD! 37 Days er kjempe bra, stemmen hennes er utrolig, sangtekstene og melodiene er noe helt for seg selv, du kan ikke sammenligne dette talentet med noe annet, det er helt fantastisk!