cover

...that Great October Sound

Thomas Dybdahl

CD (2002) - Checkpoint Charlie / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Norwegian depression / Kammerpop

Spor:
From Grace
All's Not Lost
The Great October Sound
Life Here Is Gold
Tomorrow Stays the Same
Postulate
Adelaide
John Wayne
Love's Lost
Dreamweaver
Outro

Referanser:
Tim Buckley
The September When
Jeff Buckley
Tim Hardin

Vis flere data

Se også:
John Wayne EP / Reisen Til Amerika - Thomas Dybdahl (2001)
Stray Dogs - Thomas Dybdahl (2003)
Stray Dogs - Thomas Dybdahl (2003)
One Day You'll Dance For Me, New York City - Thomas Dybdahl (2004)
Science - Thomas Dybdahl (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


...that great leap forward

Thomas Dybdahl imponerer med sin debutplate, og stiller seg i fint selskap med Vidar Vang og Jim Stärk.

Det er noe unorsk over elegante og mørke Thomas Dybdahl. Han har tidligere markert seg både som soloartist og som medlem i Stavanger-bandet Quadraphonics. Selv om John Wayne EP (2001) viste et udiskutabelt talent, var det fortsatt en del å gå på i forhold til originalitet og skrivekunst. Dit har han nå gått, og selv om han sikkert ikke er helt fremme, så har ...that Great October Sound (bra tittel!) blitt en fremragende plate og en imponerende debut.

Ting har gått fort for unge Dybdahl. I fjor var han en moderne cowboy, i år har han utviklet seg mot en langt mer personlig stil som nok vil gå hjem til de av publikum som også kan like både Kent, Coldplay og Radiohead. Men han bør ikke plasseres blant disse stilmessig. Han har en tidløs stilform som får meg til å gå tilbake til egenartede visesangere som Fred Neil, tidvis Nick Drake og Tim'ene Hardin og Buckley (og dermed også Jeff). Særlig Buckley-familien må trekkes frem i denne sammenhengen. De brukte stemmen på noe av samme fullverdige måten som Dybdahl nå våger; sjelfullt og dynamisk, alltid tilstede, stadig vekslende mellom dype toner og høy falsetto. Nå må det sies at Dybdahl har et stykke igjen før han er oppe der med Greetings From L.A., (det er kanskje like bra at han ikke er fullt så destruktiv..), men utviklingen er påtagelig siden sist.

Denne platen starter meget bra. From Grace er en intens kjærlighetserklæring, og som ellers på platen fremført med relativt enkle virkemidler. Sammen med en steel gitar, kontrabass og (rastløse) trommer griper Dybdahl tak i lytteren fra første stund. Et klart høydepunkt er også All's Not Lost, som lifles opp av Silje Salomonsens fiolinspill og ikke minst tittelkuttet, hvor et større strykeorkester kommer inn i lydbildet. Fra det storslåtte til det helt enkle, på Life Here is Gold er han kun sammen med en lap steel, uten at det blir tomt av den grunn. Disse visene går utenpå standard vers-refreng oppbygging, og lever mer sitt eget liv, slik Tim Buckley også lot seg flyte avgårde inn i sine melodier. Trekkes frem bør dessuten instrumentale Outro. Det er en liten, men nydelig avslutning som vil vekke gode minner til de av oss som satte pris på hans instrumentale EP Reisen til Amerika.

Bare noen få spor ødelegger for en virkelig toppers for ...that Great October Sound. På Postulate spiller Dybdahl sammen med trommis Morten Olsen over et opptak av en samtale mellom den amerikanske avant-garde komponisten Morton Feldman og en tysk musikkjournalist, og den fungerer strengt tatt best som just et lite pauseinnslag midt i platen. Dybdahl ønsker nok å fortelle noe om sitt musikksyn via denne konversasjonen, og kjenner dessuten tydeligvis til noe av Feldmans arbeider. Han anbefaler Structures fra 1951 for en "truly enriching listening experience", og jeg tar Dybdahl på ordet. Hvis den er så bra som han hevder forsvarer det forsåvidt plasseringen av dette opptaket. Med unntak av nydelige Adelaide (duett med Silje Salomonen) så klarer ikke Dybdahl å komme tilbake like sterkt etter "hvilen". John Wayne og Love's Lost er hentet fra John Wayne EP, og ligger dermed noe tettere opp til cowboystilen som preget den. Men sannelig kommer det ikke en liten luring helt til slutt også. Men det kan være den overraskelsen det tydeligvis er ment å være.

Disse tankene knastes ned på det som er årets første virkelig tunge høstdag. I selskap med ...that Great October Sound virker ikke gråtonene lenger så truende. Det grå pissregnet som trommer på vinduet skaper heller en rytme som passer til denne platen, og det gir oss nesten lyst til å vandre ut i det. Det er sannelig noe unorsk over Thomas Dybdahl.

comments powered by Disqus

 



Pål O
2002-12-22Dybdahl

Helt enig med anmelderen her,
men han har helt glemt å nevne
den herlige Adeleide. Utrolig
bra overgang mellom orgel og
vokal.

stine f.
2003-01-14Thomas er gull!

Jeg kjøpte plata to dager etter at den kom ut i begynnelsen av oktober - og
"...that great october sound" ble virkelig oktober-soundtracket mitt. Plata satte seg forsåvidt med en gang, men den fortsatte å vokse i lang tid - og jeg er blitt uendelig glad i disse låtene. Jeg har også fått fatt i John Wayne EP med Reisen til Amerika, og jeg syns det er veldig trivelig det og - men jeg syns Thomas kler stilen på TGOS bedre.

TGOS var for meg årets album 2002 med kjempemargin, og jeg gleder meg til å følge han videre.

Thomas N
2003-02-21Vakkert

"...that Great October Sound" er og blir en av de beste platene jeg har hørt.
Jeg har akkurat kjøpt plata, og jeg kan ikke si annet enn at jeg elsker den..
Dette er musikk som passer i min musikk samling blandt Kent, Coldplay, Madrugada, Neil Young...

Hvis noen leser dette og kanskje har samme musikksmak som meg, og som kanskje har tips om hva jeg burde høre, så send en mail....

Blå Bassist

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo