Silver

Eternal Summers

CD (2010) - Kanine / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Minner om sommer

Eternal Summers prøver hardnakket å overbevise oss om at sommeren ikke er over, selv om gradestokken viser 16 minus.

Av Ann-Sofi S. Emilsen

Del på Facebook16.12.2010

Duoen Eternal Summers bærer den sterke amerikanske tradisjonen med surfeindiepop videre. Vi snakker om enkle, fengende og tilsynelatende naive tregreps-baserte låter med tekstlinjer som rimer og lett får hodet til å nikke eller foten til råkke med - enten du vil eller ikke. Det er greit at det til tider låter småsurt og litt ute av takt, for det er jo indie, liksom. Eller hva?

Vokalist Nicole Yun er som en krysning av en ung Cat Power og Dolores O' Riordan. Hun låter diffus og drømmende, helt i takt med tekstene og låtarrangementene, og er sjeldent mer enn mildt engasjerende. På den annen side er hun passe kul og chic også. Bak trommesettet sitter Daniel Cundiff og styrer tomannsskuta med passe stramt grep. Man mistenker at Eternal Summers ble etablert i kjølvannet av en viss annen suksessduo med mann og dame på kun trommer og gitar. "Kan de, kan sikkert vi også".

Det er mange gode låtskisser på Silver, det skal de ha. Pogo tar deg umiddelbart med til en liten amerikansk by hvor sola står høyt på himmelen, folk pakker sekken og sykler til stranda. Som de fleste andre låtene på albumet, varer den i mindre enn tre minutter, og føles mer som et kort forspill eller en kjapt nedkludret ide som burde vært utviklet mer. Du rekker nesten ikke se ut av vinduet før en låt er over og den neste allerede godt i gang. Her gjelder det å henge med.

Running High høres ut som Cat Power i øvingslokalet anno 1989, selv om gitarspillinga til Yun føyer seg inn i rekken av de fleste andre ikke spesielt virtuose kvinnelige gitarister der ute - tre enkle grep og vekk me'n. Det er ikke særlig kreativt, men så var heller aldri Eternal Summers tuftet på avanserte soloer og teknisk briljans. Med Joy Divisionske trommer og koring er tittelsporet kanskje skivas sterkeste, etterfulgt av I'll Die Young For Rock And Roll, hvor Cundiff og Yun deler på vokaljobben.
Silver som helhet er fin og lett iørefallende, med en melankolsk grunntone som hele tiden ligger under, som et vagt minne om sommer, late dager og iskrem. Det passer jo bra nå som sprengkulda har inntatt det ganske land. Jeg trykker på "play" en gang til, jeg, mens snøen faller ned utenfor vinduet.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: