cover

Sub Templum

Moss

CD (2008) - Rise Above / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Doom / Black metal / Drone / Stoner

Spor:
Ritus
Subterraen
Draggged to the Roots
Gate III: Devils from the Outer Dark:
I) Walpurgis
II) The Coming of 13
III) Exitus Templum

Referanser:
Sunn O)))
Sleep
Earth
Nadja
Electric Wizard
Cathedral
Teeth of Lions Rule the Divine
Black Sabbath
Esoteric
Monarch
Saint Vitus

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


The new dark age

Tre nymfer fra den britiske badebyens idyll stiger opp til overflaten. De har ikke gode hensikter.

Jeg forsøker å ikke altfor grundig saumfare presseskriv som gjerne medfølger skribentenes promoskiver i forkant av en omtale. Men i dette tilfellet er teksten til og med trykket inne i selve platen, og er dermed litt vanskelig å unngå. Blikket falt på første setning, som lyder:

Moss first cracked the earth in the bleak summer of 2001 - born from a sickening lust of horror, drugs, insane occult visions and a desire to create the heaviest doom metal anti-music of all time.

Wow! Her har vi et band on a mission, med andre ord. For de fleste ville en slik setning virket ødeleggende i det øyeblikk platen rulles i gang, et ufrivillig latterlig poeng som kunne virket ødeleggende for skiva, men i tilfellet Sub Templum tar jeg meg i å undres om Moss faktisk er veldig nær å oppfylle denne høytravende visjon.

Den bassløse Southampton-trioen har tilsynelatende benyttet årene etter debuten (Cthonic Rites, 2005) til å grave seg dypt ned i okkulte kildeverk, ofre små, hårete pattedyr i skjul av nattens mulm og mørke og fyre en anseelig mengde afghansk tjall for å nærme seg et slags doom-metallens nervesenter. Electric Wizards frontmann Jus Oborn er igjen hentet inn som overoppsynsmann til Moss. Det må ha vært en satans session dette her.

Moss bygger sitt uttrykk på konkrete riff, mer enn langtstrukne droner, men i all sin langsomme og evig oppbyggelige stil skylder de litt gjeld til både doom-metallscenen (Sabbath, Pentagram, Sleep) og den mer utflytende dronemetallen (Sunn, Khanate). Rekken av band som har søkt det dypeste av det dype og det svarteste av svart er nærmest endeløs. Sub Templum mest strekker og drar i allerede etablerte formler, de legger ikke akkurat opp til sprell og fanteri her. Men det er selvsagt i alvorets harde klo denne fungerer optimalt, som et jerngrep som tvinger oss til å bevitne noe vi ikke har lyst til å tenke for mye på.

Om ikke så utfordrende genremessig, Sub Templum er uansett et velkomment bidrag i rekken og blant de mest drastisk dyptgående. Fem spor, derav to på halvtimen hver og en lovnad om at hele platen er tuftet på Crowleys Moonchild, Antonius Rex's Neque Semper Arcum Tendit Rex og en tåke av dop virker lovende. Jeg synes kanskje de tar vel hardt i når de liksom beskrive hver låt med heftelser som "underground worship", "dirge mass", "ceremonial sacrifice" etc. Greit, vi skjønner alvoret. Uansett, sett på skiva, og led deg inn i en helvetes tung verden av evige riffdragninger, buldrende bassfrekvenser (hø, bass? Det høres slik ut...) og en vokalist som liksom sliter hvert skrik ut av lungene som med sine aller siste krefter, blødende, døende. Dette er en horrofilm for ørene, og en plate som kan skremme de norske metalltrollene langt til skogs med en hypnotisk kraft og dødsrallende viljestyrke. Sub Templum er musikk som er lei av livet.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Mormones - Guide To Good And Evil

(Trust Me)

Opplandsk minimalisme som burde åpne for internasjonal anerkjennelse.

Flere:

Giant Sand - proVISIONS
Belle & Sebastian - Push Barman to Open Old Wounds