cover

Butterflies EP

Diversion Blue

CD (2002) - Yellow Snow / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Rock / Pop

Spor:
Butterflies
Lines
My Next Best Friend
Tomorrow

Referanser:
Tugboat
Englebarn
Motorpsycho

Vis flere data

Se også:
Do It EP - Diversion Blue (2002)
Pleasureville - Diversion Blue (2002)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Fire sommerfugler fra ishavsbyen

4-spors EP som kanskje peker ut retningen mot høstens kommende album.

Butterflies EP er første ledd for å korte ned ventetiden til dette Tromsø-bandets andre album som har fått tittelen Pleasureville, og som slippes i august 2002. Denne forsmaken består av tittelsporet, som blir å finne på platen, samt tre tidligere uutgitte låter. Kvaliteten på disse gjør EPen isolert sett til en utgivelse fansen ikke bør la gå fra seg.

Butterflies er det mest forseggjorte sporet her, noe som kanskje peker fremover mot hvordan den ferdige platen vil høres ut. Den starter i et ganske tungt og fett progleie, men styres raskt inn til mykere bredder av vokalist og låtskriver Sverre Andre Stenersens sjelfulle røst og Hans Vidar Hansens melodiøse saksofonspill. De to klarer imidlertid ikke å tilføre noe særlig energi til kompet, og Butterflies blir på en måte hengende litt i løse luften uten helt å finne en vei ut. Noe av det samme kan sies om den mer anonyme, nesten retningsløse Lines. Begge låtene preges av å være noe ufullendte og det virker ikke helt som Diversion Blue klarer å hente ut det fulle potensiale i sine ideer. De vaker et sted rundt midt-i-gata poprock med elementer fra amerikansk rock (ikke helt ulikt en forsiktig utgave av Pearl Jam eller Dave Matthews Band). Det fordrer både sterkere melodier og mer punch enn det de kommer opp med her. Men tross alt er dette velspilte og solide saker - som vanlig fra denne kanten - som dessuten tåler mer enn et par runder i spilleren.

My Next Best Friend er også en langsom og litt innesluttet låt, men med med mer identitet enn foregående Lines, der Stenersen beveger seg mellom sporene til en følsom Thom Yorke og en pompøs Eddie Vedder. Den akustiske Tomorrow står likevel igjen som platens vinner. Det er en slentrende og upretensiøs vise, som betaler litt tilbake av gjelda de skylder Motorpsycho.

Det må dessuten trekkes frem at bandet har skjønt seg på god coverkunst. Omslaget på Butterflies er en av årets mest innbydende! Det mest negative med denne EPen er at de ikke klarer å vekke den helt store entusiasmen (i hvert fall hos meg). Til det er disse låtene litt for pregløse, og bandet har ikke klart å finne det lille ekstra limet som gjør at de fester seg på innsiden av barken. På den annen side har den rullet jevnt og trutt i lenge tid uten å skape særlig dårlige vibber. Et annet spørsmål er hvorvidt det er et svakhetstegn eller en styrke at de to beste sporene ikke blir med på platen, men det gjenstår det jo å høre. Butterflies EP etterlater seg dermed flere spørsmål enn svar i forhold til Pleasureville, men det er ikke nødvendigvis noe negativt. Som man sier i TV-sporten; alt er fortsatt helt åpent i denne kampen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Madrugada - Madrugada

(EMI Virgin)

Ringen er sluttet, lyset er slukket. Norges største rockeband sier farvel med sin sterkeste plate siden funklende Industrial Silence.

Flere:

The Pains of Being Pure at Heart - Belong
Black Ox Orkestar - Ver Tanzt?